– Lavt utdannede amerikanere står igjen som tapere

Dokumentar og samfunnHistorie– Lavt utdannede amerikanere står igjen som tapere

Hillbillyens klagesang er en fortelling om den hvite arbeiderklassens tragedie i USA. Les hva Ketil Raknes skriver om en av høstens viktigste bøker.

Estimert lesetid 5min

Bokens hovedperson, J.D. Vance, skriver drivende godt om sin usannsynlige klassereise fra en fattig, voldelig og rusbelastet familie i Ohio til overklassens salonger på Yale Law School.

I løpet av presidentvalgkampen i 2016 ble skjebnene til lavt utdannede hvite menn i Midtvesten et globalt samtaletema. Det var denne velgergruppens håp om at Trump kunne redde dem som i størst grad bidro til hans valgseier. Spørsmålet alle journalister og kommentatorer nå spurte seg var hvem denne gruppen var? Hva tenker de på og hvordan lever de egentlig sine liv?

Unge hvite uten utdannelse i trøbbel 

– Vance gir oss et enestående innblikk i de delene av USA som stemte fram Trump, skrev Marius Wulfsberg i Dagbladet om Hillbillyenes klagesang. Kjøp boken på Cappelendamm.no

At denne gruppen var i trøbbel var noe samfunnsforskerne hadde påpekt lenge. I 2015 publiserte økonomene Anne Case og Angus Deaton en studie som viser at lavt utdannede hvite amerikanere mellom 45 og 54 det siste tiåret har hatt en betydelig økning i antallet selvmord og dødsfall som følge av stoffmisbruk og alkolholrelaterte skader.  Statsviteren Robert Putnam skrev om det samme temaet i sin siste bok Our Kids der han skrev at «den amerikanske drømmen har endret seg til å bli et todelt amerikansk mareritt».

Mange av dagens amerikanske barn vokser opp i familier der den amerikanske drømmen dør en sakte død.

Etter hvert som tradisjonelle industrijobber har forsvunnet i rekordfart står lavt utdannede amerikanere igjen som tapere på et arbeidsmarked som bare har dårlig betalte deltidsjobber å tilby. Mange av dagens amerikanske barn vokser opp i familier der den amerikanske drømmen dør en sakte død. Det er ingen tid til felles middagsmåltider etterfulgt av lekselesing.

Det er ingen tid til felles middagsmåltider etterfulgt av lekselesing.

Det finnes ikke lenger noe amerikansk «vi»

Uten noe sosialt sikkerhetsnett dreier foreldrenes liv seg i stor grad om å unngå å falle ned i rus og permanent fattigdom. Siden de rike amerikanerne har trukket seg tilbake til sine egne ghettoer med private skoler, finnes ikke noe lokalmiljø som kan bidra til å gi disse barna sosial oppdrift. Det finnes ikke lenger noe amerikansk «vi» som tar vare på andre barn enn sine egne.

Uten noe sosialt sikkerhetsnett dreier foreldrenes liv seg i stor grad om å unngå å falle ned i rus og permanent fattigdom.

Hillbillyens klagesang er en viktig og unik bok fordi den gir innsikt i denne gruppen på dens egne premisser. Den gir fattige hvite mennesker i USA en talsperson som skildrer dem både med empati og nådeløs distanse. Bokens hovedperson, J.D. Vance, skriver drivende godt om sin usannsynlige klassereise fra en fattig, voldelig og rusbelastet familie i Ohio til overklassens salonger på Yale Law School.

Skildrer en tragisk barndom

Vance skildrer en tragisk barndom med en rusavhengig mor som starter med piller og senere går over på heroin. Moren utsetter også Vance og søsteren for serie med tragiske menn som i kortere perioder fungerer som stefedre i forhold som ofte preges av alkohol og vold. Redningen for Vance er bestemoren og bestefaren som gjør sitt beste for å beskytte han mot morens rusmisbruk og gradvis gjør han til deres egen sønn.

Det som gjør boken spesielt lesverdig er Vance refleksjoner rundt hvor små sjansene hans egentlig var og hvor utrolig det var at han slapp unna den jevne hillbillyens skjebne. Han skildrer en oppvekst midt i et samfunn i oppløsning der alenemødre desperat forsøker å oppdra barn under umulige forhold.

Han skildrer en oppvekst midt i et samfunn i oppløsning der alenemødre desperat forsøker å oppdra barn under umulige forhold.

Legger skylden for elendigheten på andre

Familier går i oppløsning, vold er hverdagslig og det er like vanlig å gå på sosialhjelp som å jobbe. Vance bruker det psykologiske begrepet ”lært hjelpeløshet” for å skildre apatien og den manglende tilliten som omgir han i barndommen. Det han er mest kritisk til er hillbillykulturens tendens til å eksternalisere alle årsakene til deres lidelser der mange gradvis dras inn i en konspirasjonsteori der innvandrere, høyt utdannede og samfunnet forøvrig er ansvarlig for alle deres lidelser. Mest interessant er Vance sin drøfting av sin egen mor.

Er hun bare et offer for sine omgivelser eller bærer hun et personlig ansvar for måten hun behandlet Vance og hans søster? Vance konkluderer at han har sympati for at moren fikk den barndommen hun fikk, men han har rett til å være sint på henne for det livet hun valgte når hun hadde muligheten.

Ketil Raknes har en mastergrad i Communication, Culture and Technology fra Georgetown University og cand.mag fra Universitet i Oslo.

Trump som redningsmann

Hillbillyens klagesang har mange interessante likhetstrekk med den omdiskuterte, Farvel til Eddy Belleguele, der Eduard Luis skildrer sin traumatiske barndom i et arbeiderklassesamfunn i Nord-Frankrike.  Volden, det vulgære språket, rusen, den manglende tilliten og apatien er fellestrekk for de to miljøene. Her er det arbeiderklasserealisme og ikke arbeiderklasseromantikk som gjelder. Sammen utgjør disse et godt utgangspunkt til å forstå den hvite arbeiderklassens tragedie i den nye globale økonomien.

Hillbillyens klagesang kan hjelpe oss å forstå hvorfor mange hvite arbeiderklassevelgere i USA velger desperate politiske løsninger for å komme seg ut av sin egen desperate situasjon.