Albanske Ismail Kadare har skrevet over femti bøker, og regnes som sitt lands fremste forfatter. Den korte boka Dukken fra 2015 er halvt memoar, halvt bildungsroman, og utforsker forholdet mellom en dukkeaktig mor og en forfatter-sønn.
Fram til 1990 levde og skrev Kadare under Enver Hoxhas brutale kommunistregime, før han fikk politisk asyl i Frankrike og flyttet til Paris. Når han returnerer til hjembyen Gjirokastër for første gang noen år senere er det i forbindelse med morens død.
Hun er ikke bare lett som en dukke, den bevisstløse moren han kommer tilbake til. Han har alltid sett henne slik: papiraktig, hvitpudret, fjern.
Akkurat nå får du Dukken på tilbud til kun 129,- her.
Portrett av en mor
“Det var ikke det at hun var kald. Ømheten hennes for oss kunne føles på lang avstand. Omsorgen også. Det var noe annet som manglet, og som jeg skulle forstå senere, hadde det å gjøre med at hun hadde vanskelig for å åpne seg, at det var en terskel hun ikke maktet å gå over.”
Kadare ser tilbake på morens unge år i mellomkrigstidens Soviet, og på sin egen oppvekst og vei til kunsten. Han svermer for minnene fra barndommens verden, fra familiens tre hundre år gamle kråkeslott av et hus, med blinddører og eget fengsel. (Huset Kadare vokste opp i står på Unescos verdensarvliste fra 2005 og kan besøkes i Gjirokastër, Albania.)
Dit flyttet moren hans inn som nygift, bortkommen 17-åring, til sin manns velstående familie. Svigermoren – Kadares bestemor – fulgte hvert skritt hun tok med bydende, mørkt blikk. Dukkemoren følte seg bortkommen i oppgaven som husets nye frue.
Med tiden forplanter morens usikkerhet seg over til forholdet til sønnen: Står hun i veien for hans prosess for å realisere seg som kunstner? Vil han se seg omkring etter en annen og bedre mor når han er blitt en berømt forfatter?
Underfundig humor
Den lille romanen på knapt 100 sider er en delikat utformet historie om hjem, familie, kreative aspirasjoner og personlig og politisk frihet.
«Konfliktane og den gjensidige mistrua mellom Kadare-klanen og Dobi-klanen er skildra med lun og underfundig humor», skrev Oddmund Hagen i Dag og tid da den kom på norsk i 2018.
Le Monde omtaler boka som en «praktfull fortelling» og skriver: «Kadare bruker sine minner som utgangspunkt for en hjerteskjærende meditasjon over begavelse og tilgivelse.»
Ironikeren Kadare har blitt sammenlignet med både George Orwell og Milan Kundera. I 2005 ble han den den første som vant Den internasjonale Bookerprisen. Bøkene hans er oversatt til mer enn 40 språk.
