Her er forskningen som beviser bøkenes unike egenskaper

SkjønnlitteraturRomanerHer er forskningen som beviser bøkenes unike egenskaper

Bøker gjør oss snillere, lykkeligere og sunnere, ifølge forskning. Ikke nok med det – noen helt spesielle bøker har potensiale til å velte om på livet slik vi kjenner det.

Estimert lesetid 6min
Kvinne leser bok ved frokostbordet
Verdens bokdag markeres 23. april – dødsdagen til både Cervantes, Shakespeare og Garcilaso de la Vega. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Hurra! I dag feires Verdens bokdag over hele kloden. Dagen er en offisiell FN-dag og «en markering av bøkenes betydning i samfunnet», ifølge Wikipedia.

Her på Boktips vil vi markere dagen ved å hylle frem bøkenes utrolige påvirkningskraft også i det lille.

For selv om visse bøker fra tid til annen kan starte store samfunnsmessige omveltninger, er bøkenes kanskje viktigste funksjon i møtet med hver og en av oss. Utallige små revolusjoner finner sted hver dag, i det du eller jeg plukker en bok fra hylla, åpner den og begynner å lese.

Vi som leser mye, vet det intuitivt: Bøker kan ha fantastiske egenskaper. De kan gjøre oss smartere, mer reflekterte, kanskje til og med mer empatiske. For mange har møtet med én spesiell bok betydd så mye at livet deres har blitt forandret for godt.

Men er alt dette sant, eller er det bare noe vi boklesere liker å fortelle oss selv?

Vi har gått til forskningen for å finne svar.

Bøker kan forandre liv

Thor Magnus Tangerås er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og har skrevet doktoravhandlingen Literature and transformation, der han har intervjuet et knippe personer om bøker som har betydd spesielt mye for dem.

Han ville undersøke om litteraturen faktisk kan forandre liv.

Det korte svaret? Javisst kan den det!

Riktignok med visse vitenskapelige forbehold, som seg hør og bør. Opplevelsen av forandring er subjektiv, men Tangerås mener likevel man skal stole på leserne når de forteller om opplevelsene de har hatt.

– Har du indre smerter, fjerner ikke litteraturen smerten, men den kan skape en annen opplevelse av å leve med den, sier Tangerås.

– Et ekstremt meningspotensiale

I avhandlingen forteller fem ulike personer om fem forskjellige bøker som forandret deres liv da de sto i en livskrise.

Veronica, en dame i trettiårene, fant motet til å komme seg ut av et ulykkelig forhold ved hjelp av D.H. Lawrence Lady Chatterley’s Lover

Esther, en dame i 50-årene, så familiekonflikten sin på en ny måte etter å ha lest Inger Hagerups dikt Episode.

For å nevne noen.

Det er vel så enkelt som at noen har lagt hele sin sjel i å skape et verk som skal kommunisere med mennesker

– Poesi eller  prosa, gammelt eller nytt, klassikere eller populærlitteratur. Enhver form for litteratur kan ha en transformativ virkning, sier Tangerås. 

Selv om det er snakk om spesifikke personer med spesifikke historier, mener Tangerås at erfaringene deres kan overføres til noe universelt.

– Det er vel så enkelt som at noen har lagt hele sin sjel i å skape et verk som skal kommunisere med mennesker. De har brukt alt på det. Da ligger det det et ekstremt meningspotenisale i boka som ikke er detonert, sier Tangerås. 

Sampsill mellom bok og leser

Forandringen kommer imidlertid ikke kun fra i boka i seg selv, men skjer i samspillet mellom verket og leser. Ofte kan det være ganske tilfeldig hvilken bok som funker.

På samme måte som en kanonisert klassiker kan møte en leser som ikke er mottagelig, kan bøker som Hardy-guttene ha en enorm påvirkningskraft i møtet med den rette leseren.

Om du bruker all empati på å leve deg inn, er boka empatisk mot deg tilbake

Det kreves nemlig visse forutsetninger for at forandringen skal inntreffe: En åpen personlighet, og en vilje til å dykke dypt etter mening i teksten.

Har du disse to på plass i møte med den rette boka, kan det hende du lukker den som en litt annen person.

– Om du bruker all empati på å leve deg inn, er boka empatisk mot deg tilbake, sier Tangerås.

VI FEIRER!

VERDENS BOKDAG

Verdens bokdag feires hvert år den 23. april.

Datoen er ikke helt tilfeldig. Oppsiktsvekkende mange av verdens største forfatter har enten blitt født eller dødd på denne dagen, blant annet William Shakespeare, Cervantes, Vladimir Nobokov og Halldór Laxness – og vår egen Margit Sandemo.

Tradisjonen stammer fra Barcelona, der det har vært vanlig å gi en bok og en rose i gave til sine nære siden 1400-tallet.

Siden 1995 har dagen vært en offisiell FN-dag.

– Leseopplevelsen slutter ikke når du klapper sammen boka

Samtidig kan man spørre seg: Er det bøkene det er noe spesielt med, eller kunne den samme forandringen ha skjedd en kveld foran Netflix?

Tangerås utelukker ikke andre kunstformers potensiale, men trekker frem en av bokens unike egenskaper: Å virkelig vise frem hva som skjer på innsiden av et menneske.

– Ofte handler det om opplevelsen av å ikke være alene. Mange har en tilstand de ikke vil innrømme for seg selv eller omverdenen, men så leser de om en annen person som har det på samme måte. Da får du bekreftet at det du føler er virkelig, sier Tangerås.

Har du noensinne lest den samme boka over en hel sommer? Da kjenner du kanskje igjen følelsen av å plutselig se verden litt annerledes.

Det blir ikke noe tydelig skille mellom lesing og liv.

Kanskje legger du merke til nye ting rundt deg, kanskje begynner du å tenke litt som personene i fortellingen. Uansett merker du hvordan tekstens blikk sklir inn under huden på deg og farger omgivelsene.

Også dette gjør boka spesielt egnet for å forandre liv, mener Tangerås.

– En film ser du ferdig på to timer. En bok kan du leve med i mange uker eller måneder, og ta med inn i ulike situasjoner. Det blir ikke noe tydelig skille mellom lesing og liv.

– Leseopplevelsen slutter ikke når du klapper sammen boka, den fortsetter inne i deg lenge etterpå.

Lesing gjør deg lykkeligere, mer empatisk og forlenger livet

Å lese kan altså forandre livet ditt til det bedre – om du er heldig nok til å finne den rette boka til rett tid. Men å lese har mange andre fordeler også!

Her er tre av dem:

1. Å lese gjør deg mer empatisk

I en rapport publisert i det anerkjente vitenskaplige tidsskriftet Science i 2013, fant forskere ut at å lese litteratur gjør forbedrer din evne til å sette deg inn i andres liv, også kalt «theory of mind».

Så det er faktisk sant: Du kan bli mer empatisk av å lese. Så neste gang noen ber deg ta øynene opp fra boka, fortell dem at det er for deres eget beste.

Riktignok er det lesere av den litterære fiksjonen som scoret best på testene – sakprosa og underholdningslitteratur hadde ikke like gode effekter. 

2. Å lese gjør deg lykkeligere

«Når det kommer til livsnytelse og evnen til å hanskes med utfordringer, rapporterer lesere høyere scorer på alle områder», skriver forskere fra Universitetet i Liverpool.

I spørreundersøkelsen med mer enn 4000 deltakere, scoret leserne også lavere enn andre på faktorer som stress og depresjon, og høyere på selv-tillit.

3. Å lese forlenger livet?

Forskere fra Yale fulgte en gruppe på over 3000 lesende og ikke-lesende mennesker i en periode på over 12 år, og resultatet er oppsiktsvekkende:

De som leste mer enn 3,5 time i uka, hadde en gjennomsnittlig levetid på 23 måneder lenger enn de som ikke leste i det hele tatt.

Om lesing er veien til evig liv, skal vi ikke gå god for. Men en ting kan vi vel slå fast på Verdens bokdag: Lesing er veien til et godt liv!