Fem bøker som løfter enestående kvinner frem fra glemselen

Bli kjent med den colombianske kunstneren Emma Reyes, forfatteren som ble Patti Smiths lederstjerne og tre andre av historiens glemte kvinner.

Portrett av Emma Reyes
Den colombianske kunstneren Emma Reyes slo seg ned i Paris i 1960, der hun virket som maler og tegner, og knyttet vennskap med flere av tidens største kunstnere og intellektuelle, som Frida Kahlo, Jean-Paul Sartre og Pier Paolo Pasolini. I boka Brev fra min barndom skriver hun skjellsettende om sin egen mørke barndom i et kloster i Colombia. (Foto: Olga Lucia Jordán)

Historien er full av glemte kvinner som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjente. Heldigvis løftes noen frem i ettertid, gjennom tilfeldigheter eller andres harde arbeid. Vi har samlet fem bøker av eller om kvinner som har satt sitt preg på historien.

Colombias svar på Frida Kahlo

Den columbianske kunstneren Emma Reyes ble født i Bogotá i 1919 og døde i Bordeaux i Frankrike i 2003. Etter en grusom barndom kom hun som tyveåring til Buenos Aires, der hun begynte å male. På begynnelsen av 40-tallet vant Reyes en kunstkonkurranse der premien var en reise til Paris og et kunststipend på André Lothes frie akademi. Siden fulgte noen omflakkende år mellom blant annet Jerusalem, Washington og Roma, før hun slo seg ned i Paris i 1960. Der hadde hun også sin første soloutstilling i 1949. Hun virket som maler og tegner, og knyttet vennskap med flere av tidens største kunstnere og intellektuelle, som Frida Kahlo, Diego Rivera, Jean-Paul Sartre og Pier Paolo Pasolini.

Reyes vokste opp lutfattig og foreldreløs, innestengt i et kloster sammen med søsteren Helena. De ble utnyttet og krenket på det groveste av de fleste voksne. Brev fra min barndom er Emma Reyes berettelse om oppveksten i Bogotás slum og klosteret hun senere flyktet fra. Boka ble kåret til årets bok i Colombia i 2012, og er hyllet av bland annet The New York Times, som skriver: «Forbløffende og skarpt poestisk… Hun har en gave som ligner Gabriel Garcia Márquez’.»

Emma Reyes som ung. (Foto: Lola Alvarez Bravo)

Sagnomsust bordellmamma fra gamle Vaterland

I 1893 ble bordellverten Lauritz Christensen skutt ned og drept av en kunde. Drapet utløste et kollektivt raseri rettet mot bordellkulturen i Kristiania i generelt, men også mot bordellvertens kone spesielt.

Den prostituerte Abelone Christensen ble en kjendis etter datidens målestokk, mye takket være drapet på hennes ektemann og rettssaken som fulgte. Drapsmannen var velbemidlet og hadde venner på de riktige stedene. Han gikk derfor fri etter en prosess tett fulgt av rikspressen og allmuen. Abelone, på sin side, ble tiltalt for hallikvirksomhet og måtte sone 15 dager på vann og brød.

I Saken mot Abelone forteller forfatter Bernt Rougtvedt om gledespiken som ble en levende legende. Abelone Christensen dukket opp i flere kriminal- og sensasjonsromaner fra begynnelsen av forrige århundre, og mytene rundt Abelone var mange. Rougtvedt går dem etter i sømmene og finner en kvinneskikkelse uløselig knyttet til det legendariske miljøet i Vaterland, til orginaler, småkriminelle, organiserte tyveribander, helere, halliker og prostituerte.

Et tidløst storverk i europeisk 1900-tallslitteratur

Agota Kristof ble født i Csikvánd i Ungarn i 1935. Hun vokste opp i landsbyen Szombathely nær grensen til Østerrike, men forlot hjemlandet under oppstanden i 1956 og havnet i Neuchâtel i Sveits. Der jobbet hun i mange år i en klokkefabrikk mens hun langsomt lærte det lokale språket, fransk.

Hennes første roman Tvillingenes dagbok kom ut i 1986. Den ble etterfulgt av Beviset (1988) og Den tredje løgnen (1991). Bøkene På slutten av livet ble hun hyllet med flere viktige litterære utmerkelser som den østerrikske statsprisen for litteratur og Kossuth-prisen i sitt første hjemland Ungarn. Hun døde i Neuchâtel i 2011.

De tre romanene Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen er de siste årene blitt gjenutgitt på en rekke språk. I sommer kommer Tvillingenes dagbok i ny, norsk utgave.

Patti Smiths ledestjerne

Albertine Sarrazin (1937-1967) var en fransk-algerisk forfatter. I ung alder avbrøt hun studiene til fordel for et liv i kriminalitet og prostitusjon. Hun døde da hun var 29 år, på høyden av sin berømmelse.

Sarrazin skrev den halvbiografiske romanen Astragalen fra fengselscellen, og boka ble en sensasjon over natten. Patti Smith oppdaget boken tidlig i tjueårene, og har bært den med seg hele livet. I forordet til den norske utgaven skriver Smith: «Min Albertine, som jeg tilbad henne! De strålende øynene hennes ledet meg gjennom min ungdoms mørke. Hun var min ledestjerne gjennom de hundre søvners netter.»

Astragalen er en fascinerende og tidløs fortelling om opprørsk ungdomstid og et forhold som har alle odds mot seg. Anne, en ung kvinne, brekker ankelen i en dristig flukt fra fengselet. Hun blir plukket opp av en motorsyklist, Julien, som også er på rømmen. Under sin flukt og reise sammen forelsker de seg, og gjør det de må for å overleve.

Et glemt, norsk forfatterskap

I Hennes løgnaktige ytre forteller Selma Lønning Aarø historien om den glemte forfatteren Anna Munch, som var gift med Edvard Munchs fetter.

I Kristiania, april 1897, kunne man lese i Morgenbladet og Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte fru Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Bakgrunnen var at det den våren hadde blitt spredd en rekke anonyme brev rundt i Kristiania som bakvasket Hamsun, som han var overbevist om at kom fra henne. Politiet på sin side var ikke like sikre, derimot var de inne på tanken om at det var Hamsun som selv hadde fabrikkert dem.

Dette brevmysteriet danner utgangspunktet for Selma Lønning Aarøs roman. Vi følger Anna Munchs datter, Signe som etter at hun slipper ut fra Grini forsøker å rekonstruere morens liv. Det danner utgangspunkt for en helt særegen kunstnerroman, hvor et glemt forfatterskap vekkes til live, og som ikke minst sier noe om den store kampen kvinnelige forfattere måtte kjempe for å bli sett og hørt.