Krimforfatter Mikaela Bley skriver om medienes heksejakt på kvinner

KrimbøkerKrimforfatter Mikaela Bley skriver om medienes heksejakt på kvinner

I spenningsromanen «Louise» gir Mikaela Bley oss et urovekkende bilde av hvordan mediene beskriver kvinner, både som ofre og lovbrytere. Og hvor hardt vi dømmer dem som går over grensen.

Estimert lesetid 6min
Portrett av Mikaela Bley
Mikaela Bley skriver engasjerende om det kjøret som både politikere og andre kan oppleve gjennom media. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Mikaela Bley er norgesaktuell med Louise, tredje spenningsroman om TV4-kriminalreporter Ellen Tamm. Serien er oversatt til 12 språk, og filmrettighetene er solgt til Hollywood.

– Jeg ville ta leseren med på innsiden, inn i hodet til den som blir rammet, så man kan forstå mer av hvor galt det kan gå. Det er noen krefter i sving som er vanskelige å begripe, sier Mikaela Bley når vi møter henne under Krimfestivalen i Oslo.

Kontroversiell justisminister

I Louise våkner hovedpersonen, den kontroversielle justisministeren Louise Bohman, en morgen opp til beskjeden om at hennes pressesekretær er funnet død. Han har tilsynelatende begått selvmord. I media henges Louise Bohman ut som et hensynsløst monster.

På TV4 får kriminalreporter Ellen Tamm i oppdrag å lage en dokumentar om justisministeren. Hun ønsker å formidle et rettferdig bilde av Bohman. Bohman selv ønsker dokumentarprosjektet velkommen, men skjuler åpenbart noe. Etter hvert blir det stadig tydeligere at pressesekretæren er drept.

Ble selv uthengt i offentligheten

Mikaela Bley vil først og fremst underholde med sine spenningsromaner. Samtidig ønsker hun alltid å utforske saker hun brenner for gjennom skrivingen.

– Det begynner alltid med en følelse eller et fenomen jeg ønsker å forstå, som jeg kan grave dypere i. Deretter bygger jeg opp historien og karakterene rundt dette, forteller Bley.

Louise startet med at hun villet utforske medienes kvinnesyn. Og hvordan det er å være midtpunkt i det svenskene pleier å kalle et «drev», eller en heksejakt, spesielt for en kvinne.

Tematikken var ikke tilfeldig valgt. Da hun debuterte i 2015 ble Bley selv uthengt i offentligheten i forbindelse med en sak hvor hun snakket om sine helgevaner.

– Det var skremmende. Jeg pratet ikke om det på flere år, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. Det var først etter at jeg begynte å skrive om temaet at det ble lettere å snakke om hva jeg selv hadde gått igjennom uten å bli for følelsesmessig berørt. Jeg kan distansere meg nok til at det ikke tar overhånd, men jeg er fortsatt merket etter det, forteller Bley.

– Det er viktig å forstå hvordan en slik heksejakt utvikler seg, og hvor ille det kan være når det blåser fra alle kanter. Slike prosesser rammer hele familier og flere i kretsen rundt ofrene, i de verste tilfellene medfører de også at noen tar livet av seg, sier Mikaela Bley.

Kvinner i offentligheten

Utover å bruke sin egen dyrekjøpte erfaring og å snakke med andre som har vært med i «drev», har Bley i sin research til Louise pratet med forskere om maktspill i mediene og psykologiske konsekvenser av dette. Hun har også jobbet tett med journalister og folk i politiet, og vært i kontakt med flere høytstående politikere om mediekjøret mange av dem opplever.

Kvinner skal være moderlige og gode, de er bærere av liv. Om de gjør noe vi ikke får til å stemme med dette bildet, forklares det med at de er gale eller onde.

Mikaela Bley

– Mediene speiler og forsterker de ulike forventningene vi har til kvinner og menn, spesielt de som befinner seg i offentligheten. I så måte går det ofte hardt utover kvinnelige politikere, sier Bley.

– Kvinner skal være moderlige og gode, de er bærere av liv. Om de gjør noe vi ikke får til å stemme med dette bildet, sees de ofte på som gale eller onde. De har tråkket over en grense for aksept og straffes for det. I Louise ønsker jeg å fange denne forskjellsbehandingen, og å skildre hvor maktesløs og liten man kan være i forhold til mediemakten.

Bley forteller at selv om menn og kvinner blir utsatt for heksejakt i media i samme utstrekning, er kvinner oftest den som i større grad må klare seg selv. Organisasjoner, venner og familie stiller seg oftere bak og backer opp menn enn kvinner.

Virkeligheten overgår fantasien

Selv er Bley glad i psykologiske thrillere når det kommer til krim.

– Spesielt de som er basert på en sann historie, virkeligheten overgår jo som kjent ofte fantasien. Psykologien bak handlingene er oftest mer interessant enn selve handlingene, sier Bley.

Blant norske krimforfattere har Anne Holt en høy stjerne. Ellers har hun av norske forfattere i det siste lest både Nina Lykkes Nei og atter nei og Linn Ullmans De urolige. Hun snakker også varmt om flere av sine svenske kolleger.

– Camilla Grebes nye Skyggejegeren er et veldig interessant og godt konstruert bidrag til fortellinger om ulike generasjoner kvinner i politiet. Utvilkingen i kvinners rolle i politiet har både vært i stor bevegelse, men har også på enkelte områder stått stille, forteller Bley.

– Ellers leste jeg akkurat, som «sist på ballen», 1793 av Niklas Natt och Dag. Utrolig spennende å lese om en annen tid, og så skriver han jo fra Stockholm, slik som meg. Bare et helt annet Stockholm, selvsagt.