Leïla Slimanis «I udyrets hage»: En moderne Madame Bovary

KrimbøkerLeïla Slimanis «I udyrets hage»: En moderne Madame Bovary

I «I udyrets hage» gir Leïla Slimani oss et ubehagelig og uhyggelig portrett av en tilsynelatende vellykket familiemor som setter alt på spill i jakten etter å føle seg levende.

Estimert lesetid 3min
Foto av omslaget til "I udyrets hage" av Leïla Slimani
«I udyrets hage» er ikke krim i tradisjonell forstand, men en type «domestic crime», hvor familien heller enn ytre fiender er det som truer. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Fransk-marokkanske Leïla Slimani fikk et voldsomt internasjonalt gjennombrudd med spenningsromanen Vuggesang. Den solgte 700 000 eksemplarer verden over og skaffet Slimani den prestisjefylte franske Goncourt-prisen.

Da Vuggesang utkom på norsk i 2019, trillet VG en 6’er, og Elin Brend Bjørhei skrev under overskriften «Årets nifseste!» bl.a.:

«Sjelden har jeg lest en bok som er så nifs i all sin enkelhet. Vuggesang er en sterk og urovekkende roman som får leseren til å reflektere over hvordan vi lever våre liv i dagens samfunn, og hva som kan gå tapt i vår streben etter lykke og selvrealisering. […] Vuggesang kan fort bli stående som årets nifseste og mest urovekkende leseopplevelse.»

Ingen skriver mer interessant om vår tids avgrunner enn Leila Slimani.

Die Welt

Debuten nå oversatt til norsk

I udyrets hage er Slimanis debutroman fra 2014. Romanen er ingen krim i tradisjonell forstand, men, som Aftenposten påpeker i sine påskskrim-anbefalinger, den «kan likevel lett leses som en fortelling hvor forbrytelser begås, selv om det ikke er fengselsstraff for dem.». En type «domestic crime», altså, hvor familien heller enn ytre fiender er det som truer.

I udyrets hage fikk tyske Die Welt til å konkludere med at «Ingen skriver mer interessant om vår tids avgrunner enn Leïla Slimani». Franske Libération kalte bokas hovedperson Adèle «en moderne Madame Bovary».

Også Aftenpostens anmelder Pål Gerhard Olsen finner I udyrets hage ubehagelig: «[den] spiller på mange av de samme spenningsstrukturene som den psykologiske krimmen. Det gjør den med en sikker sans for å pirke urovekkende og ubehagelig i de evig uavklarte kjønnsrollemønstrene.»

Ytre perfeksjon, indre uro

Adèle i I udyrets hage lever et liv der det ytre ikke mangler noe. Hun jobber som journalist i en kjent avis og bor i en strøken leilighet nær Montmartre med kirurgektemannen og deres lille sønn. De drar på spennende feriereiser og tilbringer helgene ved havet.

Men det perfekte livet gjør Adèle alt annet enn lykkelig. Hun begynner å strene gatelangs for å treffe nye menn, hun har sex med fremmede og med venner av ektemannen. Hun vet at hun er i ferd med å miste kontrollen, og at hun risikerer å miste familien. Likevel setter hun alt på spill, igjen og igjen.

Spenning og uhygge når alt settes på spill

Som i Vuggesang utforsker Slimani i I udyrets hage hjemmet som en arena for voldsutøvelse, undertrykkelse og ufrihet.

Historien om Adèle, som gang på gang tar enorm risiko for å kjenne på friheten hun mistet da hun stiftet familie, er en fascinerende beretning om avhengighet, seksualitet og søken etter å føle seg levende. Den er skrevet i et korthugd, røft og direkte språk. Det er en beretning som forhekser leseren, får hen til å svette, lide og kjenne på spenningen og uhyggen Adèle opplever.