Vuggesang – en thriller som holder deg våken

Vuggesang er tittelen på den franske forfatteren Leïla Slimani romanthriller. Boken er Goncourt-vinner og rekordstor bestselger i Frankrike. VG ga boken terningkast 6.

Bilde av en baby-fot

Filolog, litterat, skribent og forlagskollega Odd Karsten Krogh har med skrekkblandet fryd lest den franske forfatteren Leïla Slimani roman Vuggesang. En bok helt utenom det vanlige. Vi har fått lov å publisere en interessant omtale av boken hentet fra hans egen blogg:

Foto av det franske forfatteren Leïla Slimani som har skrevet thrilleren Vuggesang.
Stjerneskuddet Leïla Slimani (f. 1981) er en fransk-marokkansk forfatter og journalist. Hun debuterte med Dans le jardin de l’ogre (I uhyrets hage), en roman om sexavhengighet, som ble møtt med svært positive kritikker. Slimanis internasjonale gjennombruddet kom med Vuggesang, som nå er under oversettelse til nærmere 40 språk. Foto: Catherine Hélie © Editions Gallimard

«Babyen er død. Det tok bare noen få sekunder.»

En sjokkerende bok som favner vidt og lodder dypt


Allerede etter den første linjen i romanen er vi fjetret. Vuggesang er spennende som en thriller. Vi tror først at vi har å gjøre med en litterær av versjon av Hånden som rører vuggen, suksessfilmen med Rebecca De Mornay i hovedrollen. Temaet er det samme, men Vuggesang viser seg å være så mye mer. Det er en sjokkerende bok, som tar for seg klasseforskjeller, rasemotsetninger og morsrollen i et høytstående samfunn som er i ferd med å bli destruktivt.

Omslag til thrilleren Vuggesang
Slimanis prisbelønte roman Vuggesang er en internasjonal bestselger. VG ga boken terningkast 6 da den kom på norsk tidligere i år. Les mer om bok og forfatter her!

Aner fred og ingen fare inntil tragedien rammer


Ekteparet Myriam og Paul ønsker å skape seg et perfekt liv. Men de har havnet i tidsklemma. Da den middelaldrende, Mary Poppins-aktige barnepiken Louise kommer inn i familien, faller alt på plass. Louise passer barna, holder huset i perfekt stand og blir raskt helt uunnværlig for den lille familien. Det Myriam og Paul ikke aner noe om er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til denne kvinnen som de har betrodd barna sine til. Helt til tragedien en dag rammer.

«En sosial tragedie til å miste pusten av – forstyrrende, men også til å lære av.»
La Croix

Au pari dømt til livstid for å ha drept et spebarn


Hovedpersonen i romanen heter Louise, som en referanse til Louise Woodward, den britiske au pairen som ble dømt til livstid for å ha drept en åtte måneder gammel baby i Boston. Dommen ble senere omgjort. Dette skjedde i 1997 og avisene, også de norske, var fulle av stoff om saken i en periode.

Leïla Slimani forteller dette i et intervju i The New Yorker. Her kommer det også frem at forsvaret av Louise Woodward delvis ble bygget opp rundt et angrep på babyens foreldre. Hvis de ikke ville at noe skulle hende med barnet deres, burde de ha tatt seg av det selv og ikke overlatt det til andre.

Det finnes neppe noe som heter perfekt barneomsorg


Leïla Slimani mener en slik argumentasjon er ekstremt grusom. Den kan i sin ytterste konsekvens også brukes som et pressmiddel for å holde kvinner hjemme med barna. Vi vil ikke ha et samfunn hvor det å overlate barn til andre skal ses på som noe dårlig. Det finnes neppe noe som heter perfekt barneomsorg.  – Jeg mener at forholdet mellom foreldre og en barnepasser er fullt av mangler, sier Leïla Slimani, akkurat slik forholdet mellom barnet og dets foreldre er det. Det finnes ingen bruksanvisning. Man begår feil hele tiden.

Avdekker betenkelige sider ved vårt vestlige samfunn


Vuggesang er altså noe mer enn en thriller. Boken avdekker lag for lag og setter søkelyset på betenkelige sider ved vårt vestlige samfunn. I tillegg er den skrevet i et bevegende språk. Det var disse tingene som gjorde at den i 2016 ble belønnet med den svært prestisjetunge Prix Goncourt.   

Boken er oversatt til norsk av Thomas Lundbo.

Les gjerne andre saker på Odd Karsten Kroghs egen blogg!