Man hører det ofte igjen og igjen, vi må spise mindre kjøtt. Det er en slags konsensus om dette som vi stilltiende har akseptert og som for de fleste er en vesentlig del av begrepet en grønn fremtid. Jeg liker å snakke om nyansene og fasettene i hva som ligger i begrepet bærekraft. Hva er bærekraft?
Bærekraft handler om å ta vare på vår egen befolkning med våre egne naturressurser og ikke ta næringsgrunnlaget fra andre. Det handler om ikke å ødelegge andre lands unike naturressurser. Det har vi ingen rett til.
Det handler om ikke å ødelegge andre lands unike naturressurser. Det har vi ingen rett til.
Det er tre viktige overlappende områder som utgjør helheten av bærekraft: Sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Det er altså ikke bærekraftig når dyrene lider under produksjonspresset. Det er heller ikke bærekraftig når korn, fisk, kjøtt og melk ikke bidrar positivt til folks helse eller når bøndene ikke tjener nok på matproduksjonen sin. Det er langt fra bærekraftig når produksjonsmetodene utarmer matjorda og forgifter vassdraga.
Spis hele dyret
Det er en utbredt oppfatning i Norge at vi bør spise mindre kjøtt. Litt rart, siden vi vet at både sau og geit pleier kulturlandskapet vårt som er i ferd med å forsvinne. Vi må gå helt tilbake til kulturlandskapet i kjølvannet av Svartedauden for å finne Norge i en like gjengrodd forfatning som i dag. Over 800 dyre-, plante-, og sopparter er nå utrydningstruet fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter – som var det perfekte drivstoff for husdyra som gikk på naturlig beite. I dette lyset er det rett og slett bærekraftig å spise vårt egenproduserte kjøtt.
Skulle jeg imidlertid være med på tanken om at vi må spise mindre kjøtt, så vil jeg slå et slag for at vi spiser hele dyret.
Skulle jeg imidlertid være med på tanken om at vi må spise mindre kjøtt, så vil jeg slå et slag for at vi spiser hele dyret. Koker vi kraft på beina og lager gryter og posteier og annet godt pålegg av tunge, lever, hjerte, og annen nærende innmat blir det mer mat fra hvert dyr og vi slipper å slakte så mange.
I tillegg får vi også et mer næringstett kosthold ved å spise innmaten. Å spise husdyr som er beitefôra er ikke helseskadelig. Det er en god kilde til proteiner, vitaminer, mineraler og sunt fett. På Island og i Frankrike er henholdsvis sau og storfe den største kilde til omega-3. Så jeg holder en knapp på fårikål, fremfor oppdrettslaks, når jeg jakter på gode kilder til sunt fett i mitt kosthold. Vi nordmenn kan være så inderlig velernærte på den maten vi kan dyrke, jakte og sanke på fra vår egen natur og ikke minst langs vår frodige kystlinje. Jeg mener at vi trenger en matrevolusjon – og at vi må snu landbrukspolitikken vår dramatisk dersom vi vil at den skal være til det beste både for bonden, dyra, naturen og helsa.
LES OGSÅ: Fem gode grunner til at tarm er sexy!
VIDEO: Norges guru innen fermentering
Det er høyst mulig å ha en bærekraftig kjøttproduksjon. Dersom det finnes nok politisk og folkelig vilje, kan alle i Norge spise norsk kjøtt og norske meieriprodukter som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. I dag er dessverre det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljø, og da gjerne klimagassutslipp. Men det handler om så mye mer.
Bønder på gullstol
Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenligne det de produserer med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å jobbe på akkord med sine verdier rundt dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen som truer både deres egen og forbrukerens helse. Grunnvannet er på mange steder i Norge nærmest ødelagt på grunn av nedsig fra giftstoffer brukt i intensivt jord- og landbruk.
Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, det er de som forvalter vår største verdi, nemlig matjorda. Fra jord til bord. Vi gjør oss utrolig sårbare dersom overvekten av næringstilgangen vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.
På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Jeg tror vi må drifte jorda i større grad gjennom kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente, i bytte mot en lovnad om at sysselsettingen skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, jeg snakker om dypøkologi.
Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.
Ikke alltid bærekraftig
Miljømessig mener jeg vegetarianisme er et blindspor. Men som en forbrukerrespons til den delen av vår matindustri som ikke har dyrevelferd og økologiske prinsipper bak sin drift, har den min støtte. Jeg har selv vært vegetarianer i store deler av mitt voksne liv. Du må gjerne være vegetarianer, men det hjelper ikke mot ørkenspredningen – en av klodens største utfordringer – særlig ikke om du velger å ernære deg på store mengder soya. Store deler av den norske naturen er gjengrodd. For en ubenyttet ressurs! Og så blir man villedet til å tro at det beste vi i Norge kan gjøre for kloden, er å importere soya, planteoljer og grønske, og bli vegetarianere! Den måten å tenke bærekraft på har ikke overføringsverdi til norske forhold. Hva som er bærekraftig i Norge er ikke nødvendigvis bærekraftig i et annet land.
LES OGSÅ: Mat som gir glade tarmer? Se her!
VIDEO: Slik lager du magevennlig ketsjup
Jeg er ikke i tvil om at det kostholdet jeg har i dag er bærekraftig ved at det bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet bedre enn nordmenns typiske hverdagsmat. Det flotte er at vi faktisk ikke trenger å se lenger enn til jordene og gårdene vi omgir oss med her i Norge. Du kan leve utrolig godt på mat som er helt naturlig å dyrke her i landet. Det er vår jobb som forbrukere å gjøre matproduksjonen bestandig, ved å ta kloke valg når vi handler.
Hva som er bærekraftig i Norge er ikke nødvendigvis bærekraftig i et annet land.
Gode måter å leve bærekraftig på i vårt lille land (hentet fra «Den moderne jeger»):
Spis i sesong og lær deg å lagre mat til neste vekstsesong. Her er fermentering, speking, sylting og safting strålende og naturlige metoder.
- Spis økologisk og villfanget mat.
- Velg kortreist mat
- Drikk springvann, men mange steder kan det være smart å spandere på seg en vannrenser
- Velg fisk fra bærekraftige fiskestammer
- Dyrk gjerne noe av maten din selv, du kan leke minibonde med spirekasser på hybel eller anlegge kjøkkenhage om du har større arealer å bruke
- Lag god restemat, det er utrolig lite hipt å kaste mat. Det er rett og slett ganske uansvarlig. Neste steg er å skaffe seg noen høner som spiser restene dine og gir deg vidunderlige egg tilbake. En mer genial byttehandel er vanskelig å tenke seg
- Bruk hele dyret, kok kraft, lag leverpostei og pølser eller støtt gode produsenter som lager det for deg
- Støtt bønder og butikker som produserer og selger bærekraftig mat og produkter
Få flere konkrete råd til å være en bevisst forbruker i Gry Hammers bok Den moderne jeger, i tillegg til over 100 oppskrifter på sunn og magevennlig mat.
LES OGSÅ: Den store kjøttkokeboka
VIDEO: Tre tips til å komme i gang med fermentering