Tre viktige feministiske bøker du bør lese

Dokumentar og samfunnSamfunn og debattTre viktige feministiske bøker du bør lese

Caroline Hainer undersøker hvorfor menn sender dickpics, Kristin M. Hauge intervjuer mødre, og Mary Beard viser med ironi og vidd hvordan menn historisk sett har behandlet mektige kvinner.

Estimert lesetid 3min

Mary Beard: Kvinner & makt – et manifest

Storbritannias mest kjente autoritet på klassisk litteratur viser med ironi og vidd hvordan menn historisk sett har behandlet mektige kvinner. Kvinner og makt er et kortfattet, men slagkraftig feministisk manifest og et betimelig innlegg i dagens debatt om behandlingen av kvinner i offentligheten.

Du kan ikke uten videre finne plass til kvinner i en struktur som allerede er kodet som mannlig – du må endre hele strukturen.

Beard reflekterer også over egne opplevelser med kjønnsdiskriminering på nett og trakasseringen hun har måttet utstå som offentlig kvinne, og spør seg: Hvis kvinner ikke helt regnes som en del av maktens strukturer, må vi ikke da revurdere hva vi anser som makt? «Kulturhistorisk konfekt» skriver Dagens Næringsliv i sin anmeldelse av boken.

Caroline Hainer: Menn som viser fram pikken sin

Caroline Hainers feministiske prosjekt startet nettopp da hun selv fikk tilsendt en dickpic for tre år siden. Hvorfor elsker egentlig unge gutter å tegne tissefanter i snøen? Hva får en mann til å sende dickpics til kvinner de nesten ikke kjenner?

I boken Menn som viser fram pikken sin undersøker Caroline Hainer mannens komplekse forhold til sitt kjønnsorgan. Menn viser fram pikken sin handler også om en manndom i forandring, og Hainer mener at endringene hos menn må sees i relasjon til kvinner. Ifølge den svenske forfatteren og kritikeren må vi erkjenne ulikhetene mellom kjønnene, men for å gå videre må vi også forstå hvorfor.

Kristin M. Hauge: Brev til en datter

Brev til en datter er en annerledes og nær historiebok, et fortrolig brev til Skam-generasjonen om alt mødre i dag ligger våkne for. Her forteller en mor sin datter de helt nære historiene til fem kvinner som tok tak i hver sin del av hverdagen vår, og var med på å skape det vi trodde var det likestilte Norge.

Livet har lært dem mye om drøm og virkelighet, valg og konsekvenser, bekymringer og anger. Og om at likestilling og likeverd er verdier vi fortsatt må kjempe for, vi som har tatt dem som en selvfølge. De tredve rådene fra mor til datter gjør dette til en berørende, aktuell og viktig bok for flere generasjoner.

De fem mødrene Kristin M. Hauge har intervjuet er:

  • Sidsel Rasmussen rømte til Paris som 17-åring og levde i Simone de Beauvoirs miljø i flere år. Tilbake i Norge startet alenemoren krisesenter for kvinner.
  • Frøydis Guldahl skapte Jentelovene som endret norsk barneoppdragelse og skolehverdag. Mens hun selv var husmor i en høyblokk, skrev hun bestselgerboken som ble TV-serien Jentene gjør opprør.
  • Elisabet Helsing gjorde amming til en kvinnesak, kuppet NRKs lørdagsunderholdning og åpnet Gro Harlem Brundtlands øyne.
  • Sissel Benneche Osvold våget å si høyt og tydelig fra om urett. Som kommentator i Dagbladet stilte hun spørsmål ved alt fra sanseløs russefeiring og gutteklubber i næringslivet til risikoen ved å proppe kvinner i overgangsalderen fulle av østrogen.
  • Juliet Okparaebo trener skolejenter med minoritetsbakgrunn i friidrett for å vise dem hva som er mulig. Hun bruker idrett til å styrke jentenes helse og selvfølelse.