Reisebrev

Å gå ut av døra hjemme med en trillekoffert. Trille – tralle bortover veien til t-bane og flybuss, innsjekking og tax-free. Ta ut fremmede penger, selv om det bare er Euro og kjenne en viss følelse av frihet.

Flyet er forsinket. Det går bra. Selv om jeg er trøtt. To netter med for lite søvn. Særlig lørdag til søndag da jeg kom hjem fra Dramatikerfesten. Hadde opptrådd for dem, de andre dramatikerne og nå rømmer jeg landet. Som om det ikke gikk bra. Hvor mange av dem sa at det var bra etterpå? Mange. Hvor mye ros må du få før du tror på den.

Tja, jeg tror jo på den.

Det er ikke det. Jeg er bare trøtt. Akkurat nå.

Jeg leser Tomas Espedal – Imot kunsten. Den er SÅ bra. Mangler ord, streker under i boka med blyant. Min måte å lese på. SÅ bra. Streker under og skriver bak sidetallet så jeg kan finne det igjen. Streker under setninger som:

Barnet mitt, datteren min, hun er syk og jeg er moren hennes.

Neglene er blitt lengre; jeg ville gjerne skrive som en kvinne.  

Noen ganger sover jeg som et dyr, andre ganger sover jeg som en mor.

Endelig i Hamburg. Blir henta på flyplassen, hvilken luksus. Går gatene i Hamburg. De forteller oss at det snart er jul. De selger ting som har med jul å gjøre. Vi går ut og spiser. Happy hour i Tyskland, sen middag for en som spiser rett etter barnehagetid. En capirinha. Prost. Ikke Proust. Eller skål.

Legger meg tidlig. Har liksom en liten ferie. Trenger å sove.

Det er kaldt i Hamburg. Jeg har tatt med for få varme klær. Går rundt og fryser. Det blåser. Det er tåke. Det er fint. Jeg kjøper en lue. Jeg blir varmere. Kaffe. Sjokolade. Glühwein.

Torsdag blir jeg intervjuet av NRK Troms. Direkte på telefon fra Hamburg.

Jeg sier at jeg gleder meg til å komme hjem og ha forfattermøte i Brøstadbotn.

Jeg lyver ikke. Jeg gleder meg. Jeg blir spurt om mitt forhold til Arvid Hanssen. Og svarer med å sitere mitt favoritt-Arvid-Hanssen-dikt:

På våres kainta.

I Åfjorn

og Dåfjorn

og Kåfjorn

ka dåkker mein –

i Efjorn

og Mefjorn

og Snefjorn

ka dåkker mein –

i Blyfjorn

og dyfjorn

og Tyfjorn –

ka dåkker mein

førr stein!

På telefonlinja fra Hamburg. Dagen etter flyr jeg til Brøstadbotn. Iallfall til Bardufoss. Via Oslo Gardermoen. Hamburg er en fin by. Selv i tåke, selv om det er kaldt. Det er noe rolig som minner meg om Berlin. Et pusterom fordi man ikke bor der? Eller et pusterom man får av å slippe å være turist på egenhånd, men ha en fastboende som guider en? Det er en fin måte å reise på.