Historien om den unge miljøaktivisten Greta Thunberg

Greta Thunberg er blitt et ikon for klimaaktivister over hele verden, hennes besluttsomhet har smittet. Til høsten kommer boken om Greta og hennes familie i norsk utgave.

16 år gamle Greta Thunberg fra Sverige ble verdenskjent da hun før parlamentsvalget i fjor startet en sitt-ned-streik. Istedenfor å gå på skolen satte hun seg hver dag ned utenfor Riksdagen. «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også», uttalte hun om skolefraværet.

Miljøaktivisten Greta har diagnosen Aspergers syndrom. Hennes foreldre er den berømte, svenske operasangeren Malena Ernman og skuespiller Svante Thunberg. Sammen har de skrevet boken med den svenske tittelen Scener ur hjartet. Cappelen Damm har nå kjøpt de norske rettighetene til boken om Greta og hennes familie. Oversettelsen er i gang og norsk utgave av boken vil være i salg fra høsten 2019.

Om boken har Malena Ernmann sagt: » Denne historien har Svante og jeg skrevet sammen med våre døtre. Det handler om krisen som rammet vår familie. Det handler om Greta og Beata. Og det handler om veien fram til Gretas skolestreik. Men det er fremfor alt en historie om krisen som omgir oss og påvirker oss alle. Den vi mennesker har skapt gjennom vår livsstil.»

Kampen for en diagnose

Før Greta ble diagnostisert med Aspergers syndrom kjempet foreldrene med nebb og klør for å få hjelp. Da Greta ble syk, ble verden vendt opp og ned for hele familien. De ble kastet mellom barne- og ungdomspsykiatri, helsesenter og ulike leger. Blodprøver ble tatt og Greta måtte gjøre flere forskjellige tester. Hun ville ikke gå på skole lenger, men bare være hjemme i sikkerhetsboblen sin sammen med foreldrene.

« Det var forferdelig, hun visnet bort. Hun følte på en utestenging som hun ikke kunne forklare, og hun var ikke involvert i det sosiale på skolen. Før skolestart hadde hun alltid hatt venner. For oss var det brutalt, sier Marlena.»

Foreldrene følte de sloss mot vindmøller da de kjempet for å finne en lege som forstod og kunne hjelpe Greta. Til slutt kom diagnosen – det var aspergers. Noe som ikke overrasket dem ettersom moren allerede hadde gjenkjent noen av symptomene fra seg selv og sin far. Familiens yngste datter er senere blitt diagnostisert med ADHD.

Har involvert hele familien i sitt miljøengasjement

I boken forteller de også hvordan Gretas store engasjement for dyre- og miljøspørsmål har gjort hele familien oppmerksom på klimaendringene og dens effekter. Malena Ernman deltar nå ofte i den offentlige debatten rundt klimaspørsmål. Det er datteren som er hennes inspirasjon.

« – Hun har gjort oss klar over at dyr og miljø betyr mye. Og Greta trives godt, hun har funnet seg selv og kan stolt si: Jeg har asperger og det er kult. Det er så flott å se», sier Malena Ernman

Ikon for klimaaktivister

Greta er blitt et ikon for klimaaktivister over hele verden, hennes besluttsomhet har smittet. I november holdt Greta to TED-foredrag for TEDxStockholm. Hun ble invitert av FN for å tale på klimamøtet i Polen. Og hun tok nylig toget til Davos i Sveits for å snakke på Verdens økonomiske forum. I desember utropte Time magazine Greta til «one of the world’s 25 most influential teenagers of 2018». I et voksende antall byer sitter nå voksne og barn utenfor parlamentsbygninger med et håp om forandring.

«Fridays for future»

Greta streiker fortsatt hver fredag, «Fridays for future» har blitt en global bevegelse. «Make the world Greta again» står på plakater andre skoleelever holder frem for å vise sin støtte til Greta. Filmstjernen Arnold Schwarzenegger, Prinsesse Märtha Louise, U2-vokalist Bono og forfatter Ingvar Ambjørnsen er blant de mange som har vist sin støtte til opprøret.

For meg en nesten alt svart hvitt

«- Jeg har Asperger syndrom, og for meg er nesten alt svart eller hvitt, forteller Greta.
– Folk sier igjen og igjen at klimaendringer er en eksistensiell trussel og det viktigste spørsmålet av alle. Likevel fortsetter de bare å leve sine liv som de alltid har gjort. Hvis utslippene må stoppe, må vi slutte med utslippene. For meg er det svart eller hvitt. Det er ingen gråsone når det gjelder overlevelse. Enten fortsetter vi som sivilisasjon – eller så gjør vi det ikke.»