Fordeler og bakdeler med å være dama til Naturmannen

«Forelskelsen nådde de store høyder, så inntraff virkeligheten, kjemien ble nøytralisert, nyansene trådde frem. «vi har en sjarmerende hytte på fjellet» blir «vi har et gørrkaldt krypinn med utedass og brønn», skriver Lene Julsen.

Portrett av Lene Julsen i skogen
Lene Julsens tekster om livet med Naturmannen på Harvest ble raskt en snakkis. Boka Naturmannen og jeg er en fandenivoldsk og rørende historie om å leve sammen når man befinner seg på hver sin planet. (Foto: Astrid Waller)

Ikke var han gift, ikke var han nyskilt, ikke hadde han mer innkassokrav enn sjarm, ikke var han slem, mannsjåvinistisk, rasistisk, høyreekstrem eller utekkelig vulgær. Han var en fin fyr, kjekk å se på, oppmerksom, ordentlig, nøye med å passe på at ikke parkeringsbilletten gikk ut og at jeg hadde nok vann i glasset, han var sporty og likte å gå turer. Dette kan funke, tenkte jeg der jeg satt på kafé i Fredrikstad på min første date med ham jeg senere bare skulle kalle – Naturmannen

Date med Naturmannen

Sommeren gikk. Høsten kom. Årstidene rullet på. 

Forholdsspiralen var i gang. Forelskelsen nådde de store høyder, så inntraff virkeligheten, kjemien ble nøytralisert, nyansene trådde frem. 

«Glad i tur og mark», blir «bor helst i telt», «jeg skal ta deg med på tur» blir «hvis du vil se meg, må du være med til fjells», «vi har en sjarmerende hytte på fjellet» blir «vi har et gørrkaldt krypinn med utedass og brønn», «jeg liker å sy (!)» blir «jeg lapper klærne mine for jeg nekter å kjøpe nytt» etc. 

Den egentlige-jeg

Okay, sånn er det bare muligens. Vi viser oss fra vår beste side for å bli tatt inn i varmen og så slipper vi den egentlige-jeg frem etter hvert. Jeg kan nok sikkert også skrive et par ting på den kontoen: «jeg bare elsker å sove ute» og «Kristiansund sommerstid med fem grader og stiv kuling er jo bare herlig, kjenner at man lever liksom, virkelig lever» var kanskje noe å ta i.

«Vi har en sjarmerende hytte på fjellet» blir «vi har et gørrkaldt krypinn med utedass og brønn.»

Men så lenge han er snill, sa bestemor, og får deg til å le, så er det meste greit. Hun hadde et poeng. Jeg hadde vært borti mannfolk som ikke var greie, som altfor tørste menn, altfor nyskilte menn, og menn med altfor omfattende problemer og/eller selvbilde.

«Jeg bare elsker å sove ute», var kanskje noe å ta i, avslører Lene Julsen om starten med Naturmannen. (Foto: Astrid Waller)

Jeg kunne egentlig ikke ta han på noe, Naturmannen. Jo han stakk, det gjorde han rett som det var, spesielt når jeg egentlig ville ha han hjemme så vi fikk laget barn, dro han til fjells med spermen – baller i sin beste alder, men han hadde et godt hjerte, det hadde han, om han var aldri så treg til å fyre av en premieshot, så var det ikke ondskapsfullt motivert, han var jo bare redd for friheten sin, stakkar’n.

Men det er fordeler og ulemper med alle – og mulig har du også tatt deg i å tenke – er det ikke det ene, så er det faen meg det andre!

Dette kan umulig gå


Jeg må si den tanken streifet meg da jeg ble lovet varm seng, treretters og kald øl på Bjørnhollia påsken for fire år siden – men endte opp med å gå 14 timer i villrede på vidda – og sove på en utedass for å berge livet, fordi Naturmannen hadde bommet «ørlitegrann» på kartet. Da måtte jeg faktisk revurdere hele opplegget.

Også da han ikke hadde gitt beskjed om at han skulle på toppturferie til Alpene (i frykt for mottagelsen), men bare smøg det inn i en bi-setning kvelden i forveien da jeg spurte hvorfor han pakket, kjente jeg på at, nei, dette kan umulig gå i lengden.

Skal du gi opp hele forholdsprosjektet fordi han liker frisk luft, fjell og vidde …

Men så kommer realiteten deisende i fleisen – for dette er dealen – skal du gi opp hele forholdsprosjektet fordi han liker frisk luft, fjell og vidde – og risikere å ende opp med en av de i kategoriene nevnt ovenfor, eller skal du svelge unna alpeturer og fiskeutflukter og vektlegge fordelene mer og høyere.

For tross alt er det jo en del av de. Som for eksempel å kunne ta en forfriskende dusj i sommervarmen på en gul og lilla blomsterfylt eng (den ene dagen det var sol sommeren 2016), fersk kortreist fisk fra den lokale fjellkulpen til middag på grillen – og uansett hvor usminket, nyvåkna og ufresh jeg er, desto bedre syntes Naturmannen det er – jeg liker det jo aller best naturlig, sier han.