Syv dikt til trøst av våre mest kjente poeter

DiktSyv dikt til trøst av våre mest kjente poeter

Dikt kan være en kilde til både trøst og håp. Her er syv dikt til trøst, skrevet av våre mest kjente poeter: Erik Bye, Trygve Skaug, Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, Hans Børli og Olav H. Hauge.

Estimert lesetid 5min
Foto av husvegg med åpne vinduer sett nedenfra, blå himmel
«Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! / Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.», skriver Erik Bye i sitt oppløftende dikt «Vår beste dag» (Foto: Freestocks)

I tunge stunder er det enda viktigere enn vanlig å finne noen som kan uttrykke det vi i fellesskap føler. Her har vi samlet syv dikt til trøst, skrevet av noen av våre aller mest folkekjære poeter, som gir håp i denne innetiden.

«Tung tids tale» av Halldis Moren Vesaas

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!

«Vår beste dag» av Erik Bye

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Stien som vi gikk i går er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot land!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fjærne åser.
Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.
Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!

«Det går over» av Trygve Skaug

Hvem har sagt
at det aldri skal bli dag
det er ikke sant
ikke et ord
for det blir sol
du skal få se
for er det noe jeg veit så er det det

At du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
at jeg veit det går over

Og hvem har sagt
at alt er din egen skyld
det er ikke sant
du må ikke tru
at det er du
som graver høl
for natta kommer seg hit helt av seg sjøl

Men du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
at jeg veit det går over

Hva er vitsen med meg
om jeg ikke skulle bære deg
når du er oppe igjen
så skal du få bære meg hjem

Hvem har sagt
at du alltid skal ha det sånn
det er ikke sant
ikke et ord
for det blir sol
du skal få se
når morran stiger opp
og ut av mørket

Og du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
at jeg veit det går over
og du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
for du
jeg veit det går over

Det går over
det går over

«Ord over grind» av Halldis Moren Vesaas

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

«Vi holder livet» av Inger Hagerup

Vi holder livet i en knyttet hånd
Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.

Det tåler gjerne spott og overlast
når bare det får holde noe fast.

En mann, et barn, en drøm skal være vår
og evigheten måles ut i år.

For i vår gåtefulle, blinde angst
blir alle ting erobring eller fangst.

Vi bærer skrekken med oss natt og dag,
den bleke skrekk for hjertets nederlag.

«Det er den draumen» av Olav H. Hauge

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

«Det vanskeligste» av Hans Børli

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …
For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.