Lær om spiselige vekster i naturen

Barn 6-8 årUkategorisertLær om spiselige vekster i naturen

Den veldig friske og freidige nesten hundre år gamle tante Augusta sanker planter og vekster og røtter og blomster og mye annet på sine turer i skog og mark og parker og villastrøk, for å spise det!

Estimert lesetid 4min



I Tante Augustas ville spiskammer kan du lese om de 25 spiselige vekstene tante Augusta setter høyest og som hun har mest av i sitt ville, velfylte og veldig velsmakende spiskammer. Særlig er hun glad i almefrukter og spansk kjørvel  – i tillegg til brennesle som er hennes topp-topp-topp-favoritt spiselige plante!

Les også anmeldelse på Barnebokkritikk

Edle Catharina Norman og Vigdis Hjorth
Edle Catharina Norman har tidligere gjort suksess med et stort oppslagsverk om spiselige planter i norsk natur. Vigdis Hjorth står bak noen av våre fremste skjønnlitterær titler i nyere tid, også innenfor barne- og ungdomslitteraturen. Sammen har de skrevet en bok for barn om spiselige planter i skog og mark.

HØYT OPP I ALMETRÆRNE


Da tante Augusta var liten og hadde og glemt matpakken sin, noe hun gjorde ofte, løp hun fra skolen til almetreet på kirkegården og klatret opp i det og fant en fin plass mellom grenene og spiste seg mett på almefrukter, eller vingenøtter som de også kalles. Og savnet slett ikke tørre brødskiver med leverpostei eller brunost, for almefrukter inneholder proteiner, fett og karbohydrater og smaker mye bedre enn leverpostei og brunost! Så da hun var god og mett på almefrukter, plukket hun lommene og ranselen full og tok dem med hjem og stekte dem i smør eller olje før hun satte på radioen og hørte ønskekonserten og spiste søte eller salte almefrukter og koste seg!

Og fremdeles kan vi stadig se den nesten hundre år gamle tante Augusta i toppen av et almetre der hun nyter sitt otium og sine vingenøtter.

Illustrasjon av Jens A. Larsen Aas
Alm. Illustrasjon av Jens A. Larsen Aas



Tante Augustas lørdagskos

Tante Augusta liker å steke vingenøtter en kort stund i smør eller olje. Da blir de gode og sprø. Etter å ha drysset litt salt på, spiser hun dem som snacks foran fjernsynet på lørdagskvelden. Liker du søtt bedre enn salt, kan du steke dem med sukker eller honning og drysse dem over desserten eller blande dem inn i kakedeigen.

«Bare fantasien setter grenser når det kommer til alm,» sier tante Augusta.

 

SPANSK VRI


Når tante Augusta ikke sitter i toppen av et almetre og nyter sitt otium eller sine almefrukter, er hun gjerne ute på spansk kjørvel- jakt. For spansk kjørvel er godt! Spansk kjørvel er velsmakende! Spansk kjørvel smaker som mild lakris! Når tante Augusta finner spansk kjørvel, stapper hun blader og stilken og blomsten og frukten rett i munnen og stønner av fryd! Og når hun er mett, tar hun den spanske kjørvelen med seg hjem og blander den i salater eller pynter middagen med dem, enten middagen er ørret eller blomkålsuppe, og hun pynter dessertene sine med dem, særlig rabarbragrøten!

Rabarbragrøt med spansk kjørvel, kan det tenkes noe bedre? Nei!

Kul lakrisgodis

Spansk kjørvel. Illustrasjon av Jens A. Larsen Aas
Spansk kjørvel. Illustrasjon av Jens A. Larsen Aas

Både bladstilkene og de umodne, lysegrønne fruktene kan kandiseres. Først må tante Augusta skjære opp stilkene i lengder på cirka 5 centimeter, og så må hun fjerne de harde små stilkene fruktene sitter på. Deretter koker hun dem myke i en kjele med vann. Så legger hun dem på et fat og strør sukker over. Etter to dager koker hun dem opp igjen i litt vann. Så siler hun vekk den gode sukkerlaken og legger stilkene og fruktene til tørk og drysser sukker på dem. Når de er helt tørre, har hun dem i et helt rent glass med skrukork og koser seg med dem resten av året. Sukkerlaken bruker hun på iskrem eller annen dessert. Du kan selvfølgelig også lage is av spansk kjørvel. Den blir uforglemmelig!


Hvis du vil lære mer om hva tante Augusta plukker og spiser, kan du lese i Tante Augustas ville spiskammer.

Les mer om lek og lær-bøker.