Når kritikkene har kommet er jeg endelig helt ferdig med boken. Og klar for å gå løs på neste. Ut av ilden fikk jevnt over gode karakterer, men også en og annen kritisk kommentar. Enkelte anmeldere mente det var for mange bipersoner med denne gangen. Ja, kanskje noen opplever det slik. (De må i så fall ha hatt store problemer med å lese Hvite niggere) Men som jeg har sagt tidligere: Dette er bok nummer to i et stort prosjekt, der jeg som kaptein på skuta må vite hvilket mannskap som trengs under hele seilasen. Den kritikken kan jeg altså meget godt tåle. Den er en del av lasten, så å si. Andre savnet en tydeligere sammenheng mellom Natten drømmer om dagen og denne. Ja. Fint. Forbindelsen blir å finne i roman nummer tre, som har fått tittelen: Reiser i det skjulte. Den skriver jeg på nå.
Men blir Reiser i det skjulte den tredje boken i kretsen? Det kan bli spennende å se, for nå stiger også enkeltstående fortellinger frem fra det ubevisste. Og det er nettopp de nevnte bipersonene som krever sin plass. Birna. Bjarte. Dolven. Byde. (Jeg kan også høre at Vale pusler med et eller annet.) Da jeg la ut en melding på Facebook i går om at jeg hadde skrevet en helt ny fortelling om Sune fra skogen, fikk jeg fire hundre tommeltotter, og en rekke positive tilbakemeldinger bare i løpet av noen få timer. Det er klart sånt er veldig inspirerende. I det hele tatt gir Facebook og forlagsbloggen meg muligheten til å holde en helt annen kontakt med leserne mine enn den jeg hadde tidligere. Takk for at dere på denne måten stikker innom kontoret mitt! Det kommer til å bli både en ny roman og en samling med fortellinger. Heng med!
