Nytt fra kontoret (14)

SkjønnlitteraturNytt fra kontoret (14)
Estimert lesetid 3min

Alf Lydengs Larvik.

Det er noe eget med lokalavisen. Den avisen man har vokst opp med. Jeg er så heldig å få papirutgaven av Østlandsposten på døren her i Hamburg hver eneste dag. Det ville neppe ha interessert meg særlig mye da jeg var midt i tredveårene, men nå, på vei inn i alderdommen, synes jeg det er kult. Faktum er at jeg aldri har fult så godt med i hva som skjer i hjembyen min som nå.

Det er lenge siden ledelsen i ØP og jeg begynte å snakke om et samarbeid. Jeg har skrevet fast for avisen tidligere. En serie ”mimre-artikler” som kom på i ØPs helgemagasin ”Bøk”. Nå hadde jeg lyst til å gjøre noe annet. Skrive noe skjønnlitterært.

Jeg har forsøkt å komme i gang, litt sånn innimellom andre slag, men det har ikke nyttet. Med et månedlig bidrag i en dagsavis kan man ikke forvente at leseren klarer å holde tråden. Det vanlige er at slike fortsettelsesromaner kommer med et nytt kapittel daglig. Slik kan jeg av åpenbare grunner ikke holde på.

Men i sommer begynte jeg å leke meg litt med brevformen. Det fungerer i denne sammenhengen. Lørdag 22. September skriver Alf Lydeng sitt første brev til sin gamle mor i Oslo. Fra Larvik. En by han aldri tidligere har vært i, og hvor han ikke kjenner en eneste sjel. Hvem Alf er? La meg si det slik: Jeg vet litt mer enn leseren, men ikke mye. Meningen er å skrive tolv slike brev, et hver måned, og gjennom disse gi et riss av Alf Lydengs første år i byen.

Men det er mer. For jeg tenker jo: Det er vel ikke alt Alf skriver hjem til mor om? Nei. Neppe. Dermed kom tanken om også å dikte enkelte dagboknotater og betraktninger som han nedtegner mellom disse brevene. Og da kan dette faktisk bli en liten bok i løpet av et år. Kanskje først og fremst av interesse for folk med tilknytning til Larvik – skjønt hvem vet. Alle nordmenn kommer i bunn og grunn fra småsteder, og mye vil nok være gjenkjennelig også for andre.

Alf Lydeng er allerede på Facebook under ”Alf Lydengs Larvik” – og her vil enkelte av disse mellomtekstene legges ut. Jeg oppfordrer de som følger denne siden til å komme med kommentarer og innspill. Jeg tror ikke noen har laget en bok på denne måten før…

Og blir det ikke bok, så blir det noe annet, og livet går videre i bakkebyen under Bøksekogen, både med og uten Alf Lydeng og undertegnende.

Dette skal først og fremst være et skråblikk på byen jeg kommer fra.