Nytt fra kontoret (10)

SkjønnlitteraturNytt fra kontoret (10)
Estimert lesetid 3min

Når er man egentlig ”ferdig” med en bok? Kan man ikke holde på med rettinger og forbedringer til evig tid? Jo. Det finnes mange tragiske eksempler på forfattere som rett og slett ikke klarer å sette punktum og slippe teksten løs. Skjønt hvem vet? Kanskje det er like greit at disse manuskriptene blir liggende i skuffen? Å levere varen hører med til forfatterjobben.

Men nå har i all fall jeg gått siste runde med ”Natten drømmer om dagen”.

Nå går den til produksjon. Neste gang jeg ser den vil være i korrektur.

Så vil den bevege seg av min verden i den forstand at jeg aldri kommer til å lese den igjen.

Vemodig? Nei! For meg er det alltid sånn at den siste finpussingen går meg på nervene. Jeg føler meg ferdig med dette stoffet og vil inn i noe annet. Og så kommer altså disse plageåndene på forlaget med alle sine finter og forslag. Men – det er et voldsomt MEN: Boken blir bedre av dette gnålet. Det gjelder bare å ta seg sammen så det ikke flyter aldeles over for en. Kjeppjager dem langt inn i skogen.

Hørt om alle de følsomme typene som ”føler en stor tomhet” når boken er ferdig? Det eneste jeg føler, er en fryktelig irritasjon over at jeg ikke har kunnet ta til med en ny roman før nå. Poleringen har gått meg mer på nervene enn normalt. Jeg kan ikke en gang si at jeg er lettet over å være i mål denne gangen. Riktig nok gleder jeg meg til å dele romanens personer og handling med leserne, men akkurat nå – bare få timer etter at jeg er ferdig, fredag 22 juni 2012, er jeg så fed up av det hele at jeg utsetter det en ukes tid. Det er nesten så jeg kan fornemme bokens hovedperson Sune, trekke et lettelsens sukk over endelig å bli latt i fred.

Til slutt denne gangen: Stor takk til Elisabeth som har laget omslaget! Det har vært ekstra viktig for meg denne gangen, siden denne romanen er den første i en krets. Går det som jeg tenker, beholder vi skriften, og skifter bakgrunn fra gang til gang. (Vi har allerede sjekket det ut, og det funker veldig bra!)

Og nå? Flatfyll? Nei. I natt skal jeg skrive! Helt til lyset kommer. Så får jeg se hvor tørst jeg er da.