Å sette «moderne» og «klassikere» sammen kan virke som en selvmotsigelse. En klassiker er skrevet for lenge siden og har etter hvert fått varig verdi, en tidløs kvalitet. En moderne klassiker innehar tilsvarende kvaliteter, men er skrevet i nyere tid. Først en stund etter at de opprinnelige kom ut, kan vi fastslå deres status. Noen bøker kan det virke som har bedre av å ligge til modning enn andre.
I 2020 lanserte Cappelen Damm serien Cappelen Damms moderne klassikere med nye, fine pocketutgaver av bøker som blir relevante for stadig nye generasjoner av lesere.
– Arbeidstittelen på denne serien var «Tidens tann», forteller Dagfinn Møller, redaksjonssjef for oversatte litterære bøker i Cappelen Damm, og en av redaktørene som håndplukker titler til serien.
Inspirert av Stoner-suksessen
– Inspirasjonen kom blant annet fra suksessen med John Williams Stoner. Den kom ut i 1965, men er først i vår tid blitt anerkjent som en moderne klassiker, med nye utgivelser på mange språk.
Mens noen romaner virker utdaterte etter få år, finnes det bøker som ikke blir glemt, og som kan tas frem om og om igjen av nye generasjoner.
I tillegg har vi de bøkene som har vært nær ved å gå i glemmeboka, som ofte ikke er å finne, selv ikke på biblioteket, og som det må børstes arkiv-støv av. Det var tilfellet med Stoner, som var ute av salg i nesten 50 år, før noen trykket den opp i en klassikerserie og slik ga den nytt liv.
Jakten etter de riktige titlene
Redaktørene bak serien har et bredt nettverk og en misunnelsesverdig tilgang på vanskelig tilgjengelige bøker. De søker høyt og lavt etter akkurat de riktige titlene.
– Vi leter til dels i arkivet og dels ute i verden etter bøker som har blitt testet over tid og som fortsatt har duggfriske kvaliteter og virker relevante for stadig nye lesere, forteller Møller.
Til nå har fem titler kommet ut i serien:
Makeløs beretning
«Jeg tror ikke jeg noen gang har vært presentert for en så stor samling mennesker skildret så susende godt. Beretningen er rett og slett makeløs,» skrev Yngvar Ustvedt i VG og ga Storm i juni terningkast 6.
Da Irène Némirovsky, en av 1930-årenes mest kjente franske forfattere, grep pennen i 1941, var det for å skrive en roman som skulle bli mer enn en krigsskildring. Hun så krigen som et middel for å nå frem til det innerste i mennesket – og planla sitt litterære storverk: en suite med fire deler.
Némirovsky rakk å fullføre de to første, og gjemte manuskriptet i en koffert før hun ble deportert til Auschwitz, der hun døde i 1942. Like etter led hennes mann samme skjebne. De to døtrene fikk berget kofferten, men det gikk mange år før de orket å lese.
Først i 2004 ble boken utgitt i Frankrike og i 2006 kom den ut på norsk. Romanens to deler – Storm i juni og Dolce – følger flere familiers og enkeltpersoners strabaser og skjebner, og bindes sammen med toneart og stemning; temaer og karakterer som går igjen. Her skildres arroganse, dobbeltmoral, likefremhet, kurtise og kjærlighet.
Nabokovs erindringer
Vladimir Nabokov kom til verden i det velhavende St. Petersburg-aristokrati i 1899. Familien hadde i generasjoner hatt fremtredende stillinger ved Tsarens hoff, i diplomatiet og høyere embedsverk. Han sto ved begynnelsen av sin forfatterkarriere da han forlot hjemlandet i 1919.
I erindringsromanen Min europeiske ungdom gjenskaper Nabokov for oss sitt tapte paradis med presis sansning, sensuell og lyrisk skjønnhet, med både blid og besk ironi, og med suveren stilkunst.
Stille mesterverk
– Det var naturlig å innlede serien med nettopp Stoner, som en tydeliggjøring av hva slags bøker det er som kommer i «Cappelen Damms moderne klassikere». I tillegg til en fantastisk virkningshistorie som den «beste amerikanske romanen du aldri har hørt om», er den et stille mesterverk med tidløs kvalitet, forteller Møller.
Stoner av John Williams er en dypt rørende, lavmælt og lysende roman – en perfekt leseopplevelse som fikk en klar 6-er i VG da den kom på norsk noen år tilbake. Vi møter en mann født på slutten av 1800-tallet som unnslipper det harde gårdbrukerlivet. Han forelsker seg i litteratur og blir en akademiker. Etter gjenutgivelsen har romanen gått sin seiersgang verden rundt og trollbinder stadig nye lesere.
En sensasjon fra 70-tallet
Vinterbarn av den danske forfatteren Dea Trier Mørch er en roman fra sykehusets fødeavdeling. Vi møter en gruppe kvinner med svært ulik bakgrunn, men på sykehuset oppheves forskjellene. Vi følger kvinnene i tiden fram til, under og etter fødselen.
Boka var en sensasjon og en bestselger da den kom ut i 1976. Den kom på norsk på Cappelen året etter, i Tove Nilsens oversettelse, og ble etterhvert utgitt på 22 språk. Boka ble også filmatisert.
– Alle som har vært gjennom en fødsel i våre dager på et effektivt, norsk sykehus, vil overraskes av hvor god tid man tilsynelatende hadde for bare få år siden. Men det som først og fremst kjennetegner denne universelle fortellingen om å bli mor, er en dyp følelse av gjenkjennelse. Vinterbarn er en perfekt gave til kommende og nybakte mødre. Og fedre, sier Møller om boka.
Definisjonen på moderne klassiker
– Forsoningen av Fred Uhlman er i seg selv nesten det nærmeste du kommer definisjonen av en moderne klassiker. En bok som stadig nye generasjoner av lesere oppdager og forteller andre om. Det er en liten roman, nærmest en lang novelle, men den slår langt ut over sin vektklasse, sier Møller.
Forsoningen er en bok om vennskap ,og påvirkningen det utsettes for av omgivelsene. Konradin og Hans lever i et omskiftelig før-krigs Tyskland og den mørke politiske utviklingen rammer hard og slår sprekker i vennskapet mot begges vilje.
Boka utkom i 1971, og kom på norsk første gang i Cappelens Pan-serie i 1977. I den nye gjenutgivelsen har oversetter Aase Gjerdrum selv gått gjennom og modernisert teksten.
