– Jeg hadde 5000 kroner i den ene lomma og litt kokain i den andre

Selv var han redd for å bli sinnssyk og ende opp på gata. Men med god hjelp kom han seg på beina, – og ble en litterær superstjerne i hjemlandet Danmark. Nå blir han hyllet også i Norge.

– Moren min døde da jeg var 19. Jeg kunne ikke sørge da. Jeg forsøkte, men jeg klarte ikke.

Kaspar Colling Nielsen fikk en ubarmhjertig start på voksenlivet. Da moren hans døde på grunn av en hjerneblødning, ble det for mye å hanskes med.

– Jeg gikk til psykolog like etter at moren min døde. Jeg hadde arvet litt forsikringspenger, ikke mye. Da jeg snakket med psykologen hadde jeg håret gredd stramt tilbake med masse voks i, smokingbukser og ringer på alle fingrene. Jeg hadde 5000 kroner i den ene lomma og litt kokain i den andre. Da vi var ferdige, synes jeg samtalen hadde gått så bra at jeg vurderte å gi henne tips.

– Jeg var ikke klar for å gå i terapi, sier Nielsen.

«Det er en bok så velskrevet at jeg blir glad, med et refleksjonsnivå himmelhøyt over det aller meste av dagens samtidslitteratur for øvrig», skrev VGs Sindre Hovdenakk og den terningkast 6. «Brutal og humoristisk, og svært velskrevet», skrev Fredrik Wandrup i Dagbladet.
Kjøp «Den danske borgerkrig» på cappelendamm.no

– Senere fikk jeg angst, og det gikk jeg i behandling for med større hell. Jeg hadde ikke så mye familie da moren min døde, så jeg var redd for å bli sinnssyk og ende opp på gaten. Jeg var veldig fokusert på å kunne klare meg selv, tjene penger og det som følger med. Det var derfor jeg endret studie fra filosofi til økonomi.

Jeg hadde 5000 kroner i den ene lomma og litt kokain i den andre.

Og så studerte du altså filosofi og deretter økonomi som du nevner. En nyttig bakgrunn for å skrive en fremtidsdystopi?


– Ja, det er det nok. Det er ofte de økonomiske forholdene som dikterer i hvilken retning utviklingen går. I krisetider, eller i tider hvor de økonomiske utsiktene er dårlige, blir vårt samfunn mer ustabilt og utrygt.

En borgerkrig i Københavns gater


I romanen Den danske borgerkrig 2018-24 ville han utforske hva som skjer med oss når vi mister pengene våre og alle privilegier. Derfor skapte han likeså godt en borgerkrig i Københavns gater.

– Den europeiske humanisme er ikke kun et moralsk prosjekt, men et prosjekt som har utviklet seg i 250 år i en historisk periode i Europa, med vekst, utvikling og fremgang, og hvor Europa var det stedet på jorden med suverent mest makt, både kulturelt, militært, teknologisk og økonomisk. Hva om vi mistet vår makt og våre privilegier – ville vi fortsatt være humanister?

Kaspar Colling Nielsen gjør det svært bra i dag. Foto: Isak Hoffmeyer

Hva ønsker du å si om det å være menneske i din roman – her får vi jo se det dystre potensialet som ligger i mennesket. Har vi alle et snev av ondskap i oss?


– Boken handler definitivt om at mennesket OGSÅ er ondt, og ikke nødvendigvis alltid mest godt. Vi har en stor kapasitet for ondskap. Man kan verken forklare mobbing eller holocaust uten å anerkjenne at vi er onde og nyter å være det.

– Bokens mer overordnede tema er imidlertid et litt annet. Det handler om at vi for det meste betrakter oss selv og våre liv utenfra, at vi ikke kan trenge inn i våre egne liv og være til stede. Vi lengter etter å være til stede i våre egne liv, men vi klarer ikke. I boken presenteres så en rekke strategier for å overvinne denne eksistensielle avgrunnen med større og mindre hell. Krig er et effektivt middel til å tre inn i livet, for de som deltar, men det har store omkostninger.

Du har blitt sammenlignet med den franske forfatteren Houellebecq, hva tenker du om det selv?


– Jeg synes ikke vi minner så mye om hverandre. Det er min siste bok Det europæiske forår (ikke utkommet på norsk, red.anm) som har blitt sammenlignet med Houellebecq, fordi den handler om muslimer, tror jeg. Mine to første bøker Mount København og Den danske borgerkrig 2018–24 er skrevet i en helt annen stil. Jeg har uansett sans for Houellebecq, fordi han er morsom og har interessante ideer.

Skal bli film


Nå jobber Nielsen med filmmanuset til boken – en roman som mildt sagt er utfordrende å fange på film.

– En av gledene ved å skrive er at det ikke er noen produksjonskostnader, og at alt derfor er mulig. For eksempel holder jeg og en manusforfatter på med å omskrive Borgerkrigen til film. Etter det første utkastet ba produsenten oss om et møte. Filmen begynte med at det var krigshandlinger i København med tusenvis av mennesker og tanks som skyter mot bygninger, en politiker som blir halshugget og så videre. Den neste scenen foregikk i fremtiden, hvor hovedpersonen skal til å avlevere sin snakkende hund på en institusjon for psykisk syke, intelligente dyr. Vi ser at de går opp en sti i en hage, mens det sitter en tiger og en gris på terrassen og røyker og snakker om dem.

Den neste scenen foregikk i fremtiden, hvor hovedpersonen skal til å avlevere sin snakkende hund på en institusjon for psykisk syke, intelligente dyr.


– Produsenten vår sa at dette måtte vi skrive om, vi hadde allerede brukt ca 12 millioner kroner på de første tre minuttene. Når man skriver bøker, trenger man ikke ta slike hensyn. Man kan skrive en historie som foregår på Mars eller i Egypt for 4000 år siden eller i en verden hvor det bare finnes grønne kvinner på størrelse med bevere, og det koster kun din egen tid, fordi alt fortelles med enkle tegn på et stykke papir, som blir til bilder og fortellinger i folks hoder. Bøker er et genialt medium sånn sett.

Elsker København


Handlingen i Den danske borgerkrig finner sted i København, en by som i likhet med Oslo har gjennomgått store endringer siden åttitallet, – og byen som er Nielsens hjemby:

– Jeg har vokst opp i indre by i København. Jeg elsker København. Da jeg var barn var ikke indre by et moderne og dyrt sted å bo, sånn det har blitt nå. Det var masse barn der, og mye å finne på. Jeg synes det er morsomt å endre på nåtiden: at det plutselig er et kjempefjell syd for København eller en krig foran dyre butikker i indre by.

Uten Facebook – ingen Trump


I Berlingske har har Colling Nielsen en fast spalte hvor han skriver om temaer som opptar han. Og for øyeblikket er Facebooks betynig som engasjerer:

–  Jeg er opptatt av Facebook og hvilken betydning Facebook har for vårt samfunn og demokrati. Trump hadde ikke blitt valgt i en verden uten sosiale medier, tror jeg. Folk som tror de er alene, finner sammen på Facebook, fordi de deler noen følelser og holdninger. Disse uformelle og løst koblede gruppene kan bli til enorme svermer av mange millioner mennesker, som kan få reell politisk makt. Det var slik Trump kom til makten, men også slik Metoo-bevegelsen oppstod, sier Kaspar Colling Nielsen avslutningsvis.