Tom Egeland kommer til Krimfestivalen med sin actionfylte trikkethriller

KrimbøkerTom Egeland kommer til Krimfestivalen med sin actionfylte trikkethriller

En trikk som blir kapret midt i Oslo – den ideen har surret i bakhodet til Tom Egeland i en årrekke. I disse Krimfestival-tider er trikke-thrilleren Falken på markedet.

Estimert lesetid 6min

Om handlingen i Falken:

I thrilleren Falken blir 19-trikken mellom Majorstuen og Ljabru kapret av en gruppe utenlandske terrorister. De stripser fast ti gisler før trikken fortsetter sin skjebnesvangre ferd gjennom Oslos gater – fulgt av en lang kolonne med utrykningsbiler.

I tillegg blir en jente på ti år kidnappet fra trikken, og kapringen utløser både et innenriks- og et utenrikspolitisk drama som skaper rystelser langt inn i den norske regjering. For hva er egentlig bakgrunnen for kapringen?


Krimfestivalen åpner snart dørene, og Tom Egeland blir å treffe på ulike arrangmenter under alle festivalens tre dager.

I sin nye thriller har forfatteren forlatt arkeolog Bjørn Beltø og religionshistorien. Mens Beltø-romanene spenner over mange årtusener, varer 2019-handlingen i nye Falken i ganske nøyaktig tre timer og trettifem minutter.

Minutt for minutt følger vi kaprerne, gislene, politiet, politikerne og mediene etter den dramatiske kapringen av 19-trikken midt i Oslo sentrum.

– Jeg begynte å skrive på Falken for flere år siden, forteller Egeland, – men rastløs som jeg er, har jeg hoppet fra prosjekt til prosjekt. Men trikke-thrilleren har hele tiden presset på. Så da jeg var ferdig med Codex, kjente jeg at nå var tiden inne.

Bytter beite

Så i stedet for et nytt Beltøeventyr, ble det en trikke-thriller?

– For meg var det herlig forfriskende å jobbe i et nytt, intenst og tett format. Jeg vokste opp med Alistair MacLean og Fredrick Forsyth og elsker smarte actionthrillere. De som har lest Ulvenatten, eller sett filmen eller TV-serien, vil kjenne igjen både formen og formatet.

Mens Beltø-romanene spenner over mange årtusener, varer 2019-handlingen i Falken i ganske nøyaktig tre timer og trettifem minutter.


Mange lesere savner Beltø?

– Jeg tror forfattere har godt av å endre fokus med jevne mellomrom. Min store
skrekk er å ende opp med å skrive «den samme boken» om og om igjen.

Hva slags bok er Falken ?
– Ambisjonen har hele tiden vært å skrive en så intenst spennende thriller at leseren vil ha problemer med å legge den fra seg. Se for deg en blanding av TV serien 24 og Sjakalen av Fredrick Forsyth. Der har du ambisjonsnivået.

Handlingsdrevet eller karakterdrevet?

– Begge deler. Leserne blir kjent med ti gisler som høyst ufrivillig blir revet ut av sin trygge hverdag. Vi følger arbeidet til politiet – både i staben på Politihuset og til den utegående aksjonslederen fra Deltatroppen – og vurderingene til landets justisminister.

Dessuten er vi tett på Kristin Bye og staben i TV-redaksjonen som dekker utviklingen. Men alt som skjer, styres jo av kaprerne. Og de har tenkt på alt, og har stadig nye ess i ermet.

Forfatter Tom Egeland
– Som en politimann fra Delta-troppen en gang sa til meg: «Vi vil jo gjerne hjem til middag, vi også», sier Tom Egeland.

Forfatterfantasi på linje 19

Hvorfor en trikk?

– Hvorfor ikke? Fly lar seg ikke kapre lenger. Ideen kom da familien flyttet og jeg meldte overgang fra t-banens linje 5 til trikkelinje 19 mellom Ljabru og Majorstuen. Jeg elsker å ta trikken! Og så sitter du der og skrangler gjennom byen før det stiger på noen som ser skumle ut, og dermed overtar forfatterfantasien: Tenk om han tar frem et våpen … Og i Falken – vel, der gjør han nettopp det.

Jeg har forsøkt å gjenskape den følelsen av uvirkelighet som jeg tror alle ofre for terroraksjoner sliter med. Ingen tror jo at de skal bli rammet av en terrorhandling.

Så hva går gjennom hodene til en gruppe gisler? Jeg tror at noen begynner å reflektere over livet, noen hensynker i lammende frykt, noen får panikk, mens andre søker trøst og støtte hos Gud. Jeg prøver å tegne et mest mulig realistisk bilde av tankegangen til de ti stakkarene som blir stripset fast i trikken.

Nær virkeligheten


I motsetning til din forlagskollega Jørn Lier Horst, har du ingen bakgrunn fra politiet. Hvordan tror du politiet ville ha håndtert en slik kapring?

– Som en politimann fra Delta-troppen en gang sa til meg: «Vi vil jo gjerne hjem til middag, vi også». Jeg har fått utrolig god hjelp fra et stort antall aktører – i nødetatene, i Sporveien, i utenrikstjenesten, ja, over alt. Så jeg vil påstå at fiksjonen er svært nær virkeligheten.

I vår tid er alt fra TV til nettaviser og sosiale medier en del av helhetsbildet?

– For å styrke realismen, har jeg inkludert alt fra politiets Twitter-meldinger til nettavisenes lett upresise dekning mens hendelsene utspiller seg, og sågar Sporveiens avviksmeldinger til trafikantene.

Og TV-dekningen?

– Jeg har hentet frem TV-stjernen Kristin Bye fra mine tre tidligere mediethrillere. Kristin er nå ankerkvinne i Kanal ABCs kveldsnyheter. Aschehoug har for øvrig børstet støvet av Kristin Bye-thrillerne Trollspeilet, Åndebrettet og Ulvenatten og gjenutgitt dem i en fin pocket-serie.

Medienes dekning


Du har selv 30 års pressebakgrunn?

– Ja, jeg har sittet som ansvarshavende på nyhetsdesken i Aftenposten og TV 2 ved mange dramatiske nyhetshendelser opp gjennom årene. Jeg vet hvordan nyhetsredaksjonene tenker.

Men jeg sluttet i TV 2 før nettavisene kom på banen for fullt. I nettavisene er det ingenting som heter deadline. De følger dramatiske nyhetssaker mens de utvikler seg, minutt for minutt, og før journalistene egentlig har oversikt over hva som skjer. Dermed sniker det seg lett inn feil og misforståelser, noe som også preger nyhetsdekningen av trikkekapringen i Falken.

Som forfatter må du forholde deg til ny teknologi?

Det er mye å henge med i! Gislenes mobiltelefoner samles selvsagt inn umiddelbart etter kapringen, men én av passasjerene har en smartklokke. Dét har ikke kaprerne tenkt på.

Gamle og nye venner


– Du forlot Aschehoug til fordel for Capitana i fjor – hva er erfaringene?

– Jeg forlot en fantastisk gjeng og gode venner i Aschehoug og kom til en fantastisk gjeng og nye venner i Capitana. Folk bytter jobb fra tid til annen, og forfattere bytter forlag. Sånn er det bare. Å røre på seg tror jeg alle har godt av for ikke å gro fast og for hele tiden å utfordre seg selv. Forlagssjefer og redaktører bytter jo også forlag uten at det blir tre helsider i VG av det.

For leserne er det jo revnende likegyldig hvilket forlag som utgir en bok så lenge forfatteren har gode redaktører i ryggen. Og det har jeg i Capitana, akkurat slik jeg hadde det i Aschehoug. Aschehoug reklamerer for Falken i den nye pocketserien om Kristin Bye, og Capitana reklamerer for pocketserien i Falken. Sånn skal det være! sier Egeland.