«Mørket vet»: Frydefullt krimhåndverk fra Arnaldur Indriðason

KrimbøkerHistorisk krim«Mørket vet»: Frydefullt krimhåndverk fra Arnaldur Indriðason

I kritikerroste «Mørket vet» kommer en gammel forsvinningssak opp igjen når noen finner et lik i en isbre. Den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason har levert et lite mesterverk av en krimbok.

Estimert lesetid 2min
(Foto: Åsmund Holien Mo)

Islandsk krims stjerne Arnaldur Indriðason er en mester på å lage intrikate krimgåter. De levende skildringene av miljøet på Island gir nesten følelsen av å være der selv. Hans siste, Mørket vet, er «en strålende krimhistorie der alt klaffer,» ifølge Tarald Aano i Stavanger Aftenblad. Og han er ikke den eneste som er begeistret. Nå er boka ute i pocket på norsk.

Gammel forsvinningssak

Historien i Mørket vet starter med at en turgruppe finner et lik nede i isbreen Langjökull. Det er trolig snakk om en forretningsmann som har vært savnet i over tretti år. Den gang ble det gjort omfattende søk, men politiet kom aldri til bunns i saken. En av mannens forretningspartnere var i en periode i politiets søkelys, men de fant aldri bevis som var fellende mot mannen.

Etter likfunnet bringes samme mann tilbake til nye avhør og den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, Konrad, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Denne gangen dukker det opp en kvinne med ny informasjon, og endelig kan det se ut til at de finner løsningen på den store gåten.

Indridasons beste krim hittil?

«En strålende krimhistorie der alt klaffer: Gåten er god, oppklaringen fin, personene fascinerende, framdriften rutinert og språket presist … håndtverket er så godt utført at det er en fryd,» skrev Tarald Aano i Stavanger Aftenblad om boka.

Også i hjemlandet Island, blir Indridason hyllet for sin siste utgivelse:

«Man sitter igjen med stjerner i øynene», skriver Steinþór Guðbjartsson i Morgunblaðið før han fortsetter: «Beskrivelsene hans av omgivelsene og hovedpersonene er nærmest plettfri, dialogen er spesielt godt utformet og ingenting virker irrelevant … Indriðasons beste verk kan vitterlig defineres som skjønnlitteratur.“