Enkelt forklart: Slik forsvinner skattepengene våre

Glem bompengeopprøret: Pengene som forsvinner fra statskassa til skatteparadis tilsvarer ett års bompengeinntekter. Her er det du trenger å vite om skatteflukt.

Foto av person som holder gullmynter.
I 2016 rapporterte det norske Google en omsetning på bare 122 millioner kroner, noe som gjorde at de betalte tre millioner i skatt. Samtidig anslås det at de reelle inntektene i Norge var på 2,5 milliarder kroner, ifølge DN. (Foto: Sharon McCutcheon)

Panama Papers, sier du? Trodde du vi var ferdige med det?
På ingen måte! Samtidig som det stadig er en flyktningkrise i Middelhavet, foregår en flukt også andre veien: Ut av Europa. Store, internasjonale selskaper flykter fra høye skatter i landene de opererer i, og flytter pengene til skatteparadis.

16 konkrete tiltak i ny bok

I boka Rødt lys går forfatterne Marianne Marthinsen og Maria Schumacher Walberg gjennom de viktigste problemstillingene, og foreslår 16 konkrete tiltak som kan gjøres for å stoppe skatteflukten.

De mener gapet mellom ekspertene på skatteflukt og de som deltar i samfunnsdebatten er for stort. Med boka vil de derfor redusere dette gapet og ta debatten et skritt videre fra den moralske fordømmelsen: 

Hvordan kan vi gi flernasjonale selskapers bruk av skatteparadis rødt lys? Hvilke tiltak kan vedtas av Stortinget uten at det forutsetter internasjonal enighet?

Men før vi kommer dit, kan det være lurt å ha på det rene hva skatteflukt egentlig innebærer. Her er noen vanlige spørsmål og svar om skatteflukt, forklart helt enkelt.

Er ikke skatteflukt ulovlig?

Nei, stort sett ikke.

Den klassiske skattesvindelen, som skjer når du rapporterer mindre inntekt enn det du egentlig har, er selvsagt ulovlig.

Men skatteflukt handler først og fremst om store selskaper som finner lure måter å omgå nasjonale skattesystemer på – mens de fortsatt holder seg innenfor loven.

I den globale økonomien opererer selskaper ofte i flere land: Trikset er å flytte pengene du tjener til et land der det er lav eller ingen skatt, før du må skatte av dem i Norge.

I noen tilfeller er det ulovlig, noe er gråsoner, men ofte er det fullt lovlig å benytte seg av lands forskjellige skatteregler.

Selv om mange mener at slik «skatteplanlegging» er uheldig og at det undergraver velferdsstaten, mener andre det er nødvendig for verdensøkonomien.

Ok, så hvordan fungerer det i praksis?

Kort fortalt består ikke slike selskaper bare av ett selskap.

Ikea, for eksempel, er ikke bare et «Ikea AS», men en komplisert familie med større og mindre selskaper som kjøper og selger varer og tjenester av hverandre.

Disse selskapene er gjerne registrert i forskjellige land med forskjellige regler. Da får selskapene benyttet seg på best mulig måte av smutthull, fradragsregler og lave selskapsskatter verden rundt.

En forenklet måte å gjøre det på, er å opprette et selskap som eier merkevaren til bedriften. Dette selskapet registreres i et land med lav skatt.

Selskapet i høyskatt-landet betaler så en høy pris for lisensen til å bruke merkevare-rettighetene. Slik flyttes pengene på en fullt lovlig måte og man slipper å skatte av dem.

Selv om de fleste selskaper har mer kompliserte strukturer, gjelder det samme prinsippet: Kostnader og gjeld registreres i land med høy skatt, inntekter i land med lav skatt.

Hvor kommer skatteparadisene inn i bildet?

Skatteparadis er land der skattesatsene er lave eller ikke-eksisterende for utenlandske selskaper. I tillegg tilbyr mange av landene en stor grad av diskresjon, anonymitet og lite byråkrati.

Ofte har selskapene ingen reell virksomhet i landet, bare en postboks-adresse som står registrert på selskapet. Derfor kalles slike selskaper ofte postboks-selskaper.

Selv om de utenlandske selskapene blir lokket med gode betingelser, har statenes egne innbyggere ofte andre, strengere regler.

Typisk har skatteparadiser vært små stater som Cayman-øyene, Bahamas, Bermuda, Panama (derav Panama Papers).

Etter de store avsløringene de siste årene, har riktignok noen av disse statene ryddet opp i sin virksomhet og kan ikke nødvendigvis kalles skatteparadis lenger, ifølge DN.

Hva er greia med Irland?

Du har kanskje hørt om store tekonologiselskaper som Google, Apple og Facebook gjerne er registrert i Irland.

I Irland er den formelle selskapsskatten på 12,5%. Det er veldig lavt i forhold til de fleste land i verden, og spesielt lavt innenfor EU.

At Irland i tillegg ligger sentralt, med tilgang på god infrastruktur og høyt utdannet befolkning, gjør landet svært attraktivt for store selskaper som ønsker å unngå høy skatt.

Irland tjener godt med penger på dette, fordi de i konkurranse med andre land tiltrekker seg store selskaper, som skaper arbeidsplasser. Og selv om de har lave satser, er inntektene deres fra skatt er høyere enn mange land med høyere skattesatser.

Hvilke selskaper gjør dette?

De fleste store, flernasjonale selskaper har selskapsstrukturer som er gunstige med tanke på skatt. Forskjellen er i hvilken stor grad det gjøres og hvor mye penger som forsvinner.

I Rødt Lys gjennomgår forfatterne blant annet den kompliserte strukturen til Ikea, som gjør at pengene du ga for en sofa for i Norge, til slutt ender opp i Liechtenstein.

Gjennom Paradise Papers avslørte også Aftenposten at klesskjeden Nike driver omfattende skatteplanlegging i Norge.

Men de siste årene, har det spesielt vært de store teknologiselskapene som benytter seg av dette: Google, Facebook, Apple og Amazon.

Fordi virksomheten deres er basert på internett, blir det vanskelig å si akkurat hvor inntjeningen skjer.

Google, for eksempel, mener at inntektene deres fra norske annonser, egentlig er er tjent i Irland.

I 2016 rapporterte det norske Google en omsetning på bare 122 millioner kroner, noe som gjorde at de betalte tre millioner i skatt.

Samtidig anslås det at de reelle inntektene i Norge var på 2,5 milliarder kroner, ifølge DN.

Faktisk skattet sjefen i Google Norge mer enn sitt eget selskap i 2015.

Hvor mye penger er det snakk om?

Det er et komplisert regnestykke, men forfatterne av Rødt Lys hevder at anslagsvis 40 milliarder kroner i selskapsoverskudd ble flyttet til lavskatteland i 2015.

Hadde disse pengene blitt skattet av, etter det som da var selskapsskatt på 27%, ville det tilsvart 10 milliarder kroner i skatteinntekter.

Det er faktisk like mye som de samlede bompengeinntektene i Norge i 2017.

Er det noen argumenter for skatteparadis?

Mange selskaper vil argumentere for at det er fornuftig å ha pengene et sted med forutsigbare politiske vilkår og lite byråkrati.

Og driver du uansett med internasjonal handel, uten et klart geografisk tyngdepunkt, vil det ofte gi mening å plassere selskapet der det er mest lønnsomt.

En grunn til at særlig små land ønsker å tilby lave skatter, er for å tiltrekke investeringer og arbeidsplasser – som kan være bra for deres økonomi.

Hva er konsekvensene?

Det er åpenbart at mange land går glipp av enorme mengder penger som kunne kommet fellesskapet til gode. Faktisk mener Rødt Lys-forfatterne at vi for de 10 milliardene vi tapte i 2015 kunne:

  • Finansiert gratis barnehage til alle barn i Norge
  • Doblet investeringene i jernbanen
  • Redusert inntektsskatten med 1% for alle

Men problemet er ikke bare knyttet til lavere skatteinntekter:

Norske selskaper har ikke samme mulighet til å omgå skattereglene, og vil derfor tape i konkurransen mot store, flernasjonale selskaper – selv på hjemmebane.

Et eksempel er mediebransjen, som lider under sviktende annonseinntekter. Det er ingen hemmelighet at de norske avisene taper annonseinntekter fordi Google og Facebook kan tilby mer effektiv og målrettet markedsføring, men konkurransen blir enda hardere når de ikke engang betaler samme skatt.

Så, hva kan vi gjøre?

Arbeid med å motvirke hemmelighold, og lage internasjonale samarbeidsavtaler har gått sin gang siden 90-tallet.

Alle land har selvfølgelig rett til å bestemme sine egne skatteregler. Derfor mener Marthinsen og Walberg at løsningene på disse utfordringene ikke ligger på en fjern skatteparadisøy i det karibiske hav. 

Forfatterene skriver at mye viktig arbeid pågår i fora som OECD og EU for å motvirke overskuddsflytting og skatteunngåelse, men debatten befinner seg fortsatt i for stor grad på stadiet der vi venter på en endelig internasjonal løsning. 

I boken legger forfatterene derfor frem 16 konkrete politikk-forslag, som blant annet innebærer:

  • Å innføre kildeskatt på renter
  • Å innføre kildeskatt på royalties
  • Opprette en nasjonal svarteliste for statlige investeringer
  • Unnta skatte- og transaksjonsrådgivning fra advokaters taushetsplikt

Du kan lese flere forslag, hvorfor de er viktige og hvordan de fungerer i boka Rødt Lys: Det store skatteranet – og hvordan vi kan stoppe det.

Kilder: Rødt lys, arbeidogkapital.org, Tax Justice Network
https://blog.ipleaders.in/google-headquartered-ireland/amp/
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/2M0L4/Dette-ma-du-vite-om-skatteparadiser