Internett til tross: Flere nordmenn leser bøker nå enn på 90-tallet

Dokumentar og samfunnPopulærvitenskapInternett til tross: Flere nordmenn leser bøker nå enn på 90-tallet

– Lesing av bøker gir en annen opplevelse enn det å konsumere via skjerm, mener Silje Tretvoll i Foreningen !les.

Estimert lesetid 4min
Bok på frokostbord
25 prosent av nordmenn oppgir at de har lest i en bok i løpet av en gjennomsnittlig dag i 2019. Det er opp ett prosentpoeng fra i fjor.(Foto: Åsmund Holien Mo)

Denne uken la Statistisk Sentralbyrå frem Norsk mediebarometer. Det er en spørreundersøkelse som gjennomføres hvert år, og måler den norske befolkningens mediebruk. Statistikken viser både andelen av befolkningen som benytter seg av ulike medier, og hvor mange minutter vi bruker på ulike medier per dag.

90 prosent av oss bruker internett hver dag, noe som gjør det til det klart mest brukte mediet. Det har det vært siden det gikk forbi TV i 2012.

Det ser imidlertid ikke ut til å ha gått nevneverdig utover boklesingen.

Faktisk oppgir 25 prosent av de spurte at de har lest i en bok i løpet av en gjennomsnittlig dag. Det er opp ett prosentpoeng fra i fjor.

Bare i årene 2009 og 2011 leste flere av oss bøker: Da var tallet på 27 prosent. Statistikken går tilbake til 1991.

– Det er bare deg og boka

Silje Tretvoll i Foreningen !Les mener naturligvis at det er gledelig at boklesingen holder stand. Hun forteller at boka har vist seg å være et medium som består selv om teknologiske nyvinninger vokser fram.

– Lesing av bøker gir en annen opplevelse enn det å konsumere via skjerm. Bøker gir avkobling, en ro og en mulighet til å fordype seg, forestille seg og tenke langsomme tanker, sier Tretvoll.

Det enkle formatet til boka er også en grunn til at den fortsatt er populær, tror hun.

– Det er bare deg og boka, ingen skjermer eller varsler som forstyrrer, og du er ikke avhengig av andre verktøy som øretelefoner, apper, nett, nettbrett, eller mobillader, sier hun.

Kvinner leser mer enn menn

Blant bokleserne er det imidlertid noen grupper som stikker seg ut. Fordeler man statistikken etter kjønn, ser man klare forskjeller.

Kvinner er langt foran mennene når det kommer til lesing, uansett utdannelse og aldersgruppe: Mens 19 prosent av menn oppgir at de leser bøker, er tallet for kvinner 31 prosent.

Tretvoll tror det kan skyldes mange ulike faktorer. For å motvirke tendensen er det viktig å formidle og synliggjøre litteratur som kan motivere både kvinner og menn til å lese, mener hun.

– Alle som ikke leser, uavhengig av kjønn, går glipp av mye god underholdning. Det er viktig at menn leser og framstår som gode rollemodeller for sine barn, spesielt for gutter, og at voksne viser barna at lesing er en fin aktivitet, sier Tretvoll.

Aldersgruppen med flest andel lesere er 9-15-åringer. 33 prosent av disse leser bøker. Deretter kommer 65-79-åringer med 32 prosent. 

Nederst er 16-24-åringer med 20 prosent. Her er det mennenes 14 prosent som trekker ned – for kvinner i alderen 16-24 er tallet 27 prosent. 

Leser gjennomsnittlig 13 minutter om dagen

Selv om det er noen flere av oss som leser bøker i år i forhold til i fjor, leser vi i gjennomsnitt litt kortere.

I 2019 brukte vi i gjennomsnitt 13 minutter om dagen på å lese bøker, mens det i 2018 lå på 14 minutter.

Statistikken her toppet seg mellom 2011-13, da nordmenn leste gjennomsnittlig 17 minutter hver dag.

Bunnårene finner man i 1997-98, da tallet lå på kun 10 minutter.

E-bøker øker

Bruken av e-bøker øker stadig, og 6 prosent av befolkningen bruker e-bøker minst en gang i uka.

For papirbøker er tallet for ukentlig lesning 42 prosent, som er et skarve prosentpoeng opp fra i fjor, men stadig høyere enn 90-tallet og tidlig 2000-tallet. 

Lesing øker med utdannelsen

Vi ser også at andelen som leser bøker øker gradvis med utdanningsnivå. 

For folk med kun ungdomsskoleutdanning er tallet 17 prosent, mens høyere nivå av universitets- og høyskoleutdanning, altså fire år eller mer, er tallet 33 prosent.

Har du høyere utdanning, leser du i gjennomsnitt 21 minutter hver dag – 13 minutter lenger enn en med kun ungdomsskoleutdanning.