«Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett» var noe av det siste 13-år gamle Odin sa før han avsluttet sitt eget liv. Med et sterkt ønske om at andre ikke skal oppleve det samme, forteller Katrine Olsen Gillerdalen i boken Odin – En mors kamp for sin sønn historien om Odin som ble mobbet og familiens sorg. Om maktesløsheten når man ikke blir hørt og systemer er viktigere enn menneskene. Barn må bli sett og tatt på alvor.
Sorg er subjektivt, vanskelig og vondt. Vi kan vanskelig sette oss inn i andres sorg, men vi kan lytte og støtte. Sorg kan være så mangt. Det kan handle om en tapt leke, å måtte flytte fra venner og familie og om dødsfall. Vi alle opplever sorg en eller flere ganger i livet. Noen kunne vi ha unngått.
Det å få barn er et privilegie, ikke en selvfølge. Som foreldre og foresatte er vår viktigste rolle å ta vare på de barna vi er så heldige å ha i vårt liv. Vi kan i det også inkludere de barna som ikke er genetisk våre egne. Kanskje er det faktisk sånn at våre «egne» barn vil ha det best om de rundt dem også har det godt?
Odin var et barn som var opptatt av at andre hadde det bra. Noen ganger så mye at han glemte seg selv. Han evnet å se barnet bak fasaden, så de som ikke hadde det så lett. Det var kanskje dette som gjorde det så ekstra vondt da ingen så han?
Barn mobbes over hele landet hver dag. Noen synlig, andre nesten usynlig. For det er mulig å oppdage, og absolutt mulig å gjøre noe med.
Vi må alle spille på det samme laget. Legge forhåndsdømminger og antagelser til side og se barnet for barnet. Vi kan velge å være en del av løsningen, ikke problemet. Vi kan stille spørsmålet «hvorfor» og sammen finne svar slik at løsningene oppdages.
Som mamma bærer jeg nå en tung sorg. Jeg sørger tapet av mitt barn, jeg tørker lillesøsters tårer og jeg lytter til familiens frustrasjon. Det finnes mange foreldre der ute som gjør som meg.
Jeg mener det er viktig at verden, så langt det er mulig, får forståelse for hvor galt det kan gå når barn blir mobbet og ikke føler seg tatt på alvor. Hvor vondt det er for disse barna å se foreldrene sine fortvilte. For uansett hvor mye man forsøker å skåne dem, uansett hvor ofte man forteller dem at de ikke er en byrde, at de er elsket og at man mer enn gjerne står på for dem, så vil de aller fleste føle at det er nettopp det de er: en byrde for mor og far. Alt dette skal barnet håndtere, i tillegg til alt det gjennomgår i en ellers tøff hverdag. Det er mye å takle, selv for en voksen.
Mitt viktigste ønske med denne boken er likevel å forhindre at historien gjentar seg. At boken kan vekke så mange som mulig – og bidra til at ingen flere barn engang vil tenke tanken på at døden er eneste utvei. Mobbing må vi bekjempe hver dag, hver og en av oss. Hele samfunnet må stå sammen. Noen av oss kan gå i bresjen, men vi trenger alle med på laget. Fordi mobbing angår oss alle.
Jeg håper dere alle blir med i denne kampen. Jeg håper jeg kan bidra med økt forståelse for mobbingens stygge sider og en bredere innsikt i sorgens verden.
Takk for at du lytter.
Besøk Odin-stiftelsen: Nettside / Facebook
