Lettelse og glede

Vi her nede i Europa som av en eller annen grunn har relasjoner til Norge og nordmenn, er glade og lettet om dagen. Den lenge varslede sigøynerinvasjonen på Knatten er avlyst. Det ble ikke noe av den. Det betyr selvsagt ikke at nordmenn ikke skal være på vakt mot det fremmede også i tiden som kommer, men de store hordene som politi, politikere og presse har varslet om, uteble. I øyeblikket befinner det seg mellom tre og fire hundre av dem i landets hovedstad. Mange nok vil enkelte hevde, særlig med tanke på at Oslo ikke bare er vårt ansikt utad, men også gir rom (unnskyld uttrykket) for både vårt kongehus og Storting. Vi skal heller ikke glemme at enkelte av disse fire hundre misbruker vår gjestfrihet, slik som kvinnen som nylig snek seg til å føde et barn i skogen oppe ved Sognsvann. Det var ikke slik bruk av skogen vi hadde i tankene da vi endelig fikk ryddet området for homoseksuelle i full swing tidlig på totusentallet. Vi ville ha måltrosten tilbake.

Men fire hundre sigøynere er nå en gang noe ganske annet enn førti tusen sigøynere, for ikke å snakke om fire hundre tusen sigøynere, som vi her nede i Europa fryktet var ventet i Norge denne forferdelige sommeren 2013. I hele vår har jeg sittet og lest side opp og side ned om tigging og sigøynere, de norske avisene har omtrent ikke handlet om noe annet. Og så var det altså slik det skulle gå. Ingen invasjon. Og det rett før valgkampen starter for alvor. Jeg ser for meg Per Sandberg nå. Med et tomt uttrykk i ansiktet. Og Jens. Der røyk det kortet. Selveste sigøynerdronningen.

Men de har asylbarna, da. De har det. Vel og merke dersom ikke de tidligere sosialdemokratene sender alle ut før valget finner sted. Det er de for så vidt troende til å gjøre.

Men du? Se deg for når du går barbeint i hagen i sommer, da. Og ta inn vaska før du legger deg om kvelden. Hundrevis av sigøynere er tross alt fremdeles hundrevis av sigøynere, og det har de alltid vært. Ser ikke ut som om vi kan få gjort noe med det. Det blir jo ikke noe av den muren til Sandberg. Det sørget de jævla franskmennene for.