Fredsprisene 2018 til Denis Mukwege og Nadia Murad  

Dokumentar og samfunnFredsprisene 2018 til Denis Mukwege og Nadia Murad  
Estimert lesetid 6min

Denis Mukwege  og Nadia Murad

Denis Mukwege er legen og hjelperen som taler ofrenes sak i Kongo. I sin bok Lege på liv og død tar han et oppgjør med seksualisert vold i krig, og forteller om sine erfaringer og opplevelser som gynekolog og behandler av over 21 000 mishandlede kvinner. Nadia Murad er både offer, talskvinne og aktivist som vitner om overgrepene mot 3000 jesidi-kvinner i Irak. Hennes bok, Den siste jenta, er et dramatisk og personlig vitnespyrd om overgrep begått av terrorgruppen IS. Boken er også et nødvendig og viktig bidrag i arbeidet med å bekjempe IS og stille dem til ansvar for sine handlinger.

Så hva er bakgrunnen for konfliktene i Kongo og Irak?

Kongo – belgisk koloni fram til 1960

Kongo var belgisk koloni fram til 1960, det store frigjøringsåret for afrikanske kolonier. Men Kongo var dårlig forberedt på å bli en selvstendig stat. Det var kald krig mellom USA og Sovjetunionen, og det råvarerike Kongo ble et offer i striden mellom supermaktene. Patrice Lumumba vant det første frie valget og ble statsminister. Men USA var misfornøyd med den venstreorienterte Lumumba og støttet et kupp der Lumumba ble styrtet og drept. FN gikk inn med styrker for å holde ro og orden i det kaotiske landet, men FNs generalsekretær Dag Hammaskjöld omkom under forsøket på å få til fred. Han ble tildelt Nobels fredspris post mortem i 1961.

Krigene fra 1990-tallet

President Mobutu ble diktator i Kongo. Han førte en politikk som gjorde en liten prosent av landets befolkning styrtrike ved salg av viktige råvarer til den vestlige industrialiserte verden. I 1997 ble Mobutu styrtet, men Kongo ble kastet ut i årelange borgerkriger der mange grupper kjempet om landets råvareressurser. FN har beregnet at over seks millioner mennesker er drept i disse krigene fram til vår tid. I borgerkrigene i Kongo brukte alle parter voldtekt av kvinner som et våpen for svekke motstanderne. Bare i november i år er mange mennesker drept, mishandlet og drevet på flukt av opprørere i kamp mot regjeringsstyrkene til president Joseph Kabila og FN-tropper.

Denis Mukwege
Denis Mukwege – «Lege på liv og død» kan bestilles på Cappelendamm.no.

Denis Mukwege – hjelperen

Denis Mukwege ble født i 1955 og utdannet seg til gynekolog i Frankrike. I 2008 opprettet han hospitalet Panzi i byen Bukavu der han og staben hans behandlet tusenvis av kvinner som var blitt skadet av seksualisert vold. Mukwege ble en av verdens ledende eksperter på behandling av indre skader på kvinner som var blitt utsatt for gruppevoldtekter. Han utførte mange operasjoner i lange arbeidsdager på opptil 18 timer. Det var typisk at han stod i operasjonssalen da han fikk meldingen om at hadde fått Nobels fredspris.

Mukweges arbeid er farlig. Flere ganger er han blitt truet på livet av grupper som vil hindre ham i å gå offentlig ut mot grusomhetene. Denis Mukwege har mottatt flere menneskerettighetspriser, men fremdeles må han beskyttes av FNs fredsbevarende styrker.

Irak – en stat opprettet av britene

Etter første verdenskrig opprettet britene staten Irak. Staten inneholdt både arabiske sunni- og sjiamuslimer, kurdere og andre minoriteter. Irak var kongedømme fram til 1958 da militære styrtet kongen. I 1979 overtok Saddam Hussein makten gjennom et nytt kupp. Fra 1980 til 1988 førte han krig mot Iran med hundretusener drepte. I 1990 invaderte han nabostaten Kuwait, men en USA-ledet styrke jaget irakerne ut. Etter nederlaget slo Saddam Hussein hardt ned på alle som utfordret hans styre, særlig sjiamuslimer og kurdere.

USAs invasjon i 2003

Ellevte september 2001 gjennomførte organisasjonen Al Qaida terrorangrep i USA. Lederen, Osama bin Laden, oppholdt seg i Afghanistan. Amerikanerne holdt derfor Taliban-styret medansvarlig for terrorangrepet og invaderte Afghanistan og styrtet Taliban-styret. USA mente at Saddam Hussein også støttet Al Qaida, og at han hadde masseødeleggelsesvåpen. Ingen av delene var riktige, men amerikanerne invaderte Irak i 2003 og styrtet Saddam Husein. De satte inn et nytt styre dominert av sjiamuslimer.

Den islamske staten – IS

USA oppløste Saddam Husseins hær. Frustrerte sunni-muslimske offiserer som mistet jobben, dannet Den islamske staten, IS, sammen med islamister tilknyttet Al Qaida. De førte hellig krig for å opprette et nytt islamistisk kalifat med sentrum i Irak og Syria. I 2014 erobret de Iraks nest største by, Mosul. De utførte grusomme terrorhandlinger mot alle som ikke delte deres islamistiske tro.

Nobelprisvinner 2018
Nadia Murads historie om kampen mot IS, «Den siste jenta», kan bestilles cappelendamm.no.

Angrepet på jesidiene

En av gruppene det gikk hardest ut over, var jesidi-minoriteten i det nordlige Irak. Deres religion er en blanding av islam, kristendom, jødedom og gamle iranske religioner. IS mente jesidiene var djevleldyrkere og forsøkte å utrydde dem. I 2014 massakrerte IS flere hundre menn og eldre kvinner i landsbyen til den 21 år gamle Nadia Murad. Hun og andre yngre kvinner ble bortført og holdt som sexslaver. Nadia ble voldtatt gang på gang og truet med henrettelse dersom hun ikke konverterte til IS-versjonen av islam. Etter noen måneder klarte Nadia Murad å flykte, og i 2015 kom hun til Tyskland. Der valgte hun å fortelle verdenssamfunnet hva hun var blitt utsatt for; til tross for at dette var en enorm påkjenning for henne. I 2016 fikk hun flere menneskerettighetspriser før ble hun utnevnt til FNs første goodwillambassadør for overlevende av menneskehandel. Nadia Murad har skrevet en selvbiografi som er oversatt til norsk med tittelen Den siste jenta.

Seksualisert vold som krigsforbrytelse

Allerede i 2008 slo FN fast at bruk av seksualisert vold i krig og konflikt var en krigsforbrytelse. Nobelkomiteen erklærte i kunngjøringen av årets fredspris at ”en fredeligere verden kan bare oppnås ved at kvinner og deres grunnleggende rettigheter og sikkerhet anerkjennes og beskyttes i krig.” Komiteen håper av Mukweges arbeid og Murads vitnemål ville føre til at overgriperne blir stilt til ansvar for sine ugjerninger. Seksualisert vold er et alvorlig brudd på internasjonale regler for krigføring. Blir overgriperne straffet, kan dette bidra til å dempe brutaliteten i kommende konflikter.