I følge NRK sitter man nå og vrir hjernen for å komme på hvordan man kan følge opp suksessen med Bergensbanen og Hurtigruten minutt for minutt. Enkelte andre kortere programmer etter samme oppskrift har også gått, om Flåmsbanen, Holmenkollbanen, og Bybanen i Bergen, men jeg har ennå ikke sett noe fra transportmiddelet/ruten som ligger mitt hjerte nærmest. Nei, jeg snakker ikke om Flaktveitbussen (selv om det utvilsomt også er et alternativ å vurdere), men om Fløibanen.
Jeg reiser med banen (som vi fastboende naturligvis bare kaller den, men jeg vet ikke om det skal skrives med stor eller liten forbokstav) stort sett hver dag, noe jeg også gjorde da jeg var barn, og den spiller også en viktig rolle i den nye boken min, skogen åpner lenge før jeg våkner. Banen er riktignok ikke nevnt ved navn i noen av tekstene, men på baksiden står det:
Fløibanens skinnegang går som en ryggrad gjennom denne samlingen kortprosatekster, der hovedpersonen holder seg innenfor et nokså begrenset geografisk område, men lar tankene bevege seg desto mer i tid og rom. Hovedpersonens interesse for livets historie på jorden møter hans egen frykt for at han selv ikke vil bidra til å føre denne historien videre.
OK, det høres kanskje ikke ut som god reklame for Fløibanen. Jeg har prøvd å skrive om det samme landskapet jeg hadde den første delen av oppveksten min i, men å la hovedpersonen kunne fortsette å bo i det som kalles Fjellsiden gjennom hele oppveksten, i motsetning til meg selv, som hadde årene mellom ti og tjue (som jeg (kanskje feilaktig) tenker på som de årene som genererer mest litterært stoff) i et forstadslandskap, lenger unna byen.
Ideen til å bruke tekster om Fløibanen til å knytte historien sammen, lå jo egentlig ganske synlig oppe i dagen, men jeg tror ikke jeg kom på det før jeg leste diktsuiten «Blue Guide» i samlingen «Jilted City» av Patrick McGuinness, der hvert av diktene omhandler, eller er skrevet til en av stasjonene på jernbanelinjen (La Ligne 162) mellom Brüssel og Luxembourg.
Jeg tenkte at det samme måtte det være mulig å gjøre om Fløibanen. Først var tekstene en sekvens inne i boken, men ting falt mer naturlig på plass da jeg i stedet spredte dem ut, med (u)jevne mellomrom i tekstmassen. I tillegg til tekster om endestasjonene, og de tre mellomstasjonene Promsgate, Fjellveien og Skansemyren, er det også tekster om banens midtpunkt, der opp- og nedgående bane møtes, og om stoppet mellom Skansemyren og toppen, der vognen stopper fordi den andre skal stoppe i Promsgate, til sammen syv tekster, som skildrer forskjellige turer fra nedre stasjon i byen, til øvre stasjon, 320 meter over havet.
