Emperor – «In the Nightside Eclipse»

Dokumentar og samfunnEmperor – «In the Nightside Eclipse»
Estimert lesetid 3min

Da vi startet Solefald i 1995, brukte vi to referansealbum utgitt året før. Den ene halvparten av bandet hadde dårlig musikksmak, og valgte Cradle of Filths The Principles of Evil Made Flesh; den andre halvparten av bandet hadde god musikksmak, og valgte Emperors In the Nightside Eclipse (INE). I løpet av sin fire album lange karriere, som omtrentlig sammenfaller med 1990-tallet, rakk Emperor å innta den symfoniske svartmetallens tronstol. Allerede i bandnavnet ante man størrelen på Emperors ambisjoner.

En beskrivelse av objektet: Musikken er badet i romklang. INE kjennetegnes av lyse, (dis)harmoniske gitarriff og atletisk utførte blastbeats. Synthen dominerer lydbildet, mens den raspende skrikevokalen vaker i overflaten sammen med gitarene. På utgivelsestidspunktet utmerket INE seg med høyt teknisk nivå og nyskapende orkestrering, synth- og gitararbeidet på «Cosmic Keys to My Creations and Times» er ett eksempel i så måte. I tillegg til at INE var blant de første svartmetallalbumene med plettfri musikalsk fremføring, rommet det også vokalharmonier paret med skrikevokal. Fausts avanserte trommefills sendte albumet til stjernene det lengtet etter.

Mer enn «låter» består INE av komposisjoner. «Beyond the Great Vast Forest» er en gammel yndling, litt som et skolert Bathory med hissige 3/4-takter og eterisk synth. «The Majesty of the Night Sky» henter frem minner om fortapte venner og nattlige skogsturer. Kronen på verket er den satanisk sakrale «Inno a Satana», som lenge var en salme for de som farver håret sitt svart.

Det var neppe tekstene som gav Emperor en 88. plass på Morgenbladets topp 100. I de åtte prosadiktene veksler naturlyriske nattskildringer med okkulte metaforer. Til tross for utallige grammatiske og idiomatiske språkfeil, anes en insisterende fortellerstemme. Ambisjonen var poetisk heller enn makaber, Emperor spilte for endetiden: Mordor før Mordlust. Både hos Emperor og Cradle of Filth betegnes ulver som «children of the night», muligvis et sitat fra Francis Ford Coppolas film Dracula. Et utsnitt, ufrivillig pornografisk: «I visit again the eternally ancient caves, before a mighty Emperor thereupon came». Fordi jeg var den som hadde dårlig musikksmak, må jeg hoste opp en liten selvrettferdighet: Min tekstsmak var intakt.

Hvordan har INE tålt tiden? For å videreføre Gylve Nagells «kneipp vs. bløtekake»-sammenligning: Selv om krem smaker bedre enn kneipp, har sistnevnte lenger holdbarhetsdato. Mens produksjonen og lydeffektene trekker albumet tilbake til 1994, graviterer INE mot fremtiden på grunn av sine kompositoriske kvaliteter. At halvparten av Emperor satt i fengsel da bandet platedebuterte, peker til det ubehagelige samsvaret mellom ugjerning og ytelse i norsk black metal.

Skrevet til Morgenbladets topp 100, august 2011.