Da er det den tiden igjen. Klokka stilles tilbake til normaltid og nettavisene forsøker som vanlig å forvirre oss med denne evinnelige fram og tilbake-diskusjonen. Dette er da ikke «rocket science», eller?
Å stille klokka for å utnytte dagslys og lyse kvelder til å spare energi, er ingen ny «oppfinnelse». Visstnok skal man ha drevet med slikt allerede i eldre sivilisasjoner. Etter århundrer med mørkemenn, som ikke var spesielt lystne på nymotens ideer som runde jordkloder, Olympiske leker osv., kom omsider noe av det gamle tankespinnet fram i dagen igjen. Deriblant altså ideen om sommertid. Mange tilskriver Benjamin Franklin æren for ideen om sommertid, men «alt» han gjorde var å utgi et satirisk essay i 1784 om hvordan man kunne spare stearinlyskostnader ved å stå opp en time tidligere.
På slutten av 1800-tallet foreslo New Zealanderen George Vernon Hudson at man skulle stille klokka 2 timer fram i oktober og tilsvarende 2 timer tilbake i mars (han bodde tross alt på den sørlige halvkula, derav valgene av måneder), men han talte nærmest for døve ører. Først da briten William Willett kom opp med nøyaktig samme idé i 1905, begynte noen flere å tenke at dette kanskje hadde noe for seg likevel. Han opplevde imidlertid aldri at ideen hans ble iverksatt. Da han døde i 1915 hadde parlamentet diskutert sommertid fram og tilbake i en årrekke. Skepsisen var nemlig stor også hos andre enn bønder (som sikkert stod opp tidlig nok som det var). Kanskje bør vi være glade for at at hans opprinnelige forslag aldri ble noe av. Å stille klokka 20 minutter fram hver søndag i april, for deretter å stille den tilsvarende tilbake hver søndag i september, høres da unødvendig forvirrende ut.
Det skulle, nær sagt som vanlig, en krig til for å ta verden (bokstavelig talt) framover (eller var det bakover?). Kl. 23 den 16. april 1916 begynte tyskerne med sommertid. Tanken var å spare inn på bruken av brensel til kunstig belysning mens krigen pågikk. Det tok ikke lang tid før briter, amerikanere og flere fulgte etter. Etter krigen var det tilbake til normalen, før neste verdenskrig igjen satte sommertiden på dagsordenen. Siden den gang har denne halvårlige stillingen av klokka fram og tilbake vært mer eller mindre fast rutine rundt om i de tusen hjem, om enn ikke helt konsekvent gjennomført overalt.
Om tre uker reiser jeg på ferie til Australia. For tiden har de sin sommertid fra første søndagen i oktober til første søndagen i april. Å holde orden på tidssonene bør dermed gå greit. Eller vil det egentlig det?
Australia er delt inn i tre store hovedområder, hhv. østkysten, vestkysten og den delen midt i som stort sett bare er rød ørkensand og vel … noen gode vindistrikter lengst i sør. Det burde ha vært en enkel oppgave å dele landet inn i tre tidssoner. Men nei, i perioden oktober til april har Australia hele 6 tidssoner. Årsaken er til dels at Australia har både horisontale og vertikale tidssoner, dels fordi det virker som om delstatene kan gjøre akkurat slik det passer dem selv.
- Western Australia (med bl.a. Perth) er vanligvis to timer bak østkysten. Her har de bestemt seg for ikke å ha sommertid. Om sommeren er de derfor tre timer bak.
- En liten enklave av småbyer i grenseområdet i det sørlige Western Australia, hhv. Eucla, Caiguna, Madura og Mundrabilla (for noen navn), har funnet ut at det er mye smartere å operere med en kvarter-tidssone. Er klokka hel i stort sett hele verden, så er den kvart på hos dem, dvs. 45 minutter foran tiden i Perth.
- Knøttlille Lord Howe Island øst for Sydney er normalt en halvtime foran østkysten, men ikke om sommeren. De omtrent 350 fastboende (og en og annen turist) stiller kun klokka fram en halvtime og dermed er tiden om sommeren helt lik som i Sydney (men en time foran Brisbane som ligger rett nord for Sydney).
- I delstatene Northern Territory og South Australia opererer man med en tidssone som er en halvtime bak østkysten. Northern Territory har ikke sommertid, men det har selvsagt South Australia.
- I øst har New South Wales, Victoria og Tasmania sommertid, men det har ikke Queensland. Om sommeren opplever man derfor at klokka i Adelaide (South Australia) er en halvtime foran klokka i Brisbane (Queensland), selv om den egentlig burde ha vært en time bak.
Man kan gå surr av mindre.
Stort sett går nok likevel dette greit for den vanlige australier. Med mindre man bor i en av grensebyene, f.eks. tvillingbyene Coolangatta og Tweed Heads, som ligger akkurat på grensa mellom de to delstatene Queensland og New South Wales. Her har man kranglet om klokka i en årrekke. Ikke så rart, når bare det å krysse en av gatene der om sommeren tilsier at klokka egentlig bør stilles en time fram eller tilbake. Det åpner for en del artige situasjoner. Det gjelder å holde tunga rett i munnen for ikke konsekvent å komme en time for tidlig eller for sent på jobb eller til en middagsavtale. På den annen side er det nok en og annen ungdom som har passet på å være en time lenger ute om kvelden (gitt at de har vært på den riktige siden av grensa). Det er heller ikke alle forunt å feire nyttårsaften med fyrverkeri og sjampanje to ganger i løpet av en time.
Og all denne forvirringen (nesten bare) fordi en fyr for over hundre år siden fikk en lys idé om å stille klokka.
