Tårene vannet gressplenen da Laleh sang Some die Young på Bergenfest i sommer. Vi sto skulder ved skulder i junikvelden og gråt foran scenen. Tenkte på alle de unge som ble drept 22. juli 2011. I juli året før, 2010, døde en annen ung jente. Femten år gamle Ragnhild skulle bare på kino med en venninnne, men ble med en 18 år gammel mann isteden. Hun dro ikke tilbake til barnevernsinstitusjonen som avtalt. Barnevernet fant ikke jenten de hadde ansvaret for. To dager etter døde Ragnhild av overdose.
«I will tell your story if you die
I will tell your story and keep your love the best I can
I will tell them to the children
When the world you were born in
Changes with seasons
Will you run with this dream
Will you run along
Or will you run against and finally reveal why some die young
Some die young
Some die»
(Laleh, “Some die young”, 2012)
Jeg vil fortelle Ragnhilds historie for at vi aldri skal glemme at barna er vårt ansvar – uansett hvor godt de ser ut til å klare seg selv.
«Det er bare til å innse at andre ikke bryr seg,» skrev Ragnhild i dagboken sin. Barn kan avdekke svakheter i samfunnet. Etter at hun døde, lovet regjeringen en reform for å unngå at flere unge ruser seg til døde i barnevernet. Det haster.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=HT-8MK5h63Y&list=UUgD-drsBgYkAGjozjWrKzXw&index=1&feature=plcp[/youtube]
