Henriette Schønberg Erken ble Norges kokebokdronning og dominerende mat-ideolog på første halvdel av 1900-tallet. Den første kokeboken kom ut i 1895, og bøkene fortsetter å komme ut lenge etter forfatterens død i 1953. Med utgangspunkt i matoppskriftene forteller Maria Reinertsen historien om Henriette Schønberg Erkens liv, som ville noe mer enn bare å bli gift, noe som var samtidens mantra for unge kvinner. Hun ville få seg et yrke også, til tross for farens motstand.
Hvordan lage sunn og fristende mat innenfor budsjettet, spør Schønberg Erken? 1800-tallets grøtstrid er med. Det samme mellomkrigstidens smørkrise. Schønberg Erken slo sterkt og klart fast, at margarin er det beste bordsmør. Skolekjøkken og husmorskoler er også med.
Men hva er det med alle disse trøflene Schønberg Erken strør rundt seg med, og hvorfra tenker hun at husmoren skal skaffe dem? Og oppskrift på skilpaddesuppe og brasserte kaniner – og hvor har hun det fra at spagettien skal kokes mør i 20 minutter? Og hvem var disse kvinnene som hadde 30 eggeplommer å lage fattigmenn av? Ikke de fattige i alle fall.
Men boken viser også at det fantes muligheter for et annet liv for kvinner i hennes tid enn husmorskolen og hjemmearbeidet hun selv foreskrev i sine bøker. Hvorfor har ikke Schønberg Erkens omfangsrike litteratur plass til noen gode råd til sultne kvinner som kommer hjem sent på kveld etter å ha holdt foredrag i samfunnshuset? Boken er sosialhistorie, om kvinnens stilling i samfunnet, men også en biografi, selv om Henriette Schønberg Erkens etterlot seg ingenting av private brev eller notater. Det er Maria Berg Reinertsen som har skrevet boken om Henriette Schønberg Erken, som har undertittelen En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken. Hun en av våre unge, skarpeste og mest underholdende forfattere.
