«Til kvinner er vi født» av Inger Hagerup

Vi feirer Kvinnedagen med Inger Hagerups kjente dikt: «Til kvinner er vi født», hentet fra antologien «En eller to eller hundrevis av søstre».

«Til kvinner er vi født» av Inger Hagerup er hentet fra diktsamlingen «En eller to eller hundrevis av søstre», redigert av Amalie Kasin Lerstang. Lerstang har tatt et dypdykk i det siste århundrets kvinnelige poeter. (Foto: Unsplash)

På Kvinnedagen 2019 ble diktantalogien En eller to eller hundrevis av søstre lansert. Antologien er redigert av Amalie Kasin Lerstang som redaktør, som har samlet sterke dikt om kvinner og kvinnekamp fra de siste 100 år.

Sterke dikt om kvinner og kvinnekamp


I En eller to eller hundrevis av søstre finner du dikt om kropp, seksualitet og foreldreskap, men også om politisk mobilisering, kamp for egne rettigheter og en kvinnerolle i endring. Samlingen inneholder klassikere fra Edith Södergran og Inger Hagerup, men også nyere og moderne poesi av forfattere som Mette Moestrup og Sumaya Jirde Ali.

Fra boken har jeg valgt «Til kvinner er vi født». Diktet kom opprinnelig ut i  samlingen Mitt skip seiler fra 1951.

Til kvinner er vi født

Til kvinner er vi født. Det lå engang
forbannelse og angst i disse ord:
Med smerte skal du føde dine barn
og evig tjene mannen her på jord.

Til kvinner er vi født. Fra mor til datter
steg som et sukk opp gjennom tidens sjakt:
Vær svak og listig, og la gråt og latter
være ditt vern mot skjebnens overmakt. –

Vi tapte alltid. Også når vi vant.
På mannens alter måtte kvinnen ofre
den vakre sin forstand, den grimme hjertet.
Men langsomt var det noe som vi lærte.

Med ryggen bøyd mot vold og overmakt
fikk de som ikke stumme bukket under,
en trass i blodet, flammende og het
mot dumhet og mot urettferdighet.

Og langsomt, langsomt lærte vi å se
at også menn er med på hundevakten,
at nesten hele verden er slått ned
av ondskapen og dumheten og makten.

Til kvinner er vi født. Vi ser i dag
tilbake på en jord i blod og flammer,
på seir som kanskje blir til nederlag,
på hurrarop som kanskje blir til jammer.

Det drønner hult i jorden når vi går.
Vi kan gå under neste øyeblikket.
Vi vil det ikke! Denne jord er vår
og siden våre barns. Vi vil det ikke!

Vi vil at livets gode ting skal skje,
at styrken skal gi svakheten sin hånd,
at menneske skal hjelpe menneske.
Vi vet at livet selv vil ha det sånn.

Til kvinner er vi født. Vi lever nær
alt levende. Vi bærer barna frem
mot morgendagen, og vi vil at der
skal tryggheten og gleden møte dem.