Dag O. Hessen: «Det er god grunn til at Sapiens har blitt en av tiårets store bestselgere»

BarnebøkerUngdomsbøkerDag O. Hessen: «Det er god grunn til at Sapiens har blitt en av tiårets store bestselgere»

«Også for oss som allerede har lest Sapiens åpner dette tegnede universet for nye innsikter», skriver Dag O. Hessen om nyutgivelsen av supersuksessen «Sapiens».

Estimert lesetid 6min
Harari i tegnet versjon fra Sapiens- en tegnet utgave
Yuval Noah Harari er aktuell med Sapiens- en tegnet utgave. Nå er første av i alt fire bind her. Illustrasjon: Daniel Casanave

For 70 000 år siden var Homo sapiens et ubetydelig dyr som hadde nok med sin daglige kamp for overlevelse i et hjørne av Afrika. Siden da har vi tatt verden i besittelse og transformerer nå hele planeten. Hvordan kunne dette skje? Noe av nøkkelen er vårt helt spesielle talent for å bygge imaginære nettverk, som igjen forutsetter tillit.

I Sapiens. A brief history of humankind, et gedigent sveip over hele menneskets historie, lar historikeren Yuval Noah Harari dette være det sentrale argument.

YUVAL NOAH HARARIS «SAPIENS»

Portrett av Yuval Noah Harari
Forfatter av «Sapiens», Yuval Noah Harari. (Foto: Ilya Malnikov)
  • «Sapiens. En kort historie om menneskeheten» er en av tidenes boksuksesser. Boken tar for seg de store linjene om menneskets historie og er skrevet av den israelske historikeren Yuval Noah Harari.
  • Hararis bøker er solgt 27,5 millioner eksemplar verden over, og er oversatt til 60 språk. De er blitt anbefalt av Barack Obama, Chris Evans, Manelle Monáe, Bill Gates og mange andre.
  • Nå utgis «Sapiens: En tegnet historie». Det er den første av i alt fire tegnede utgaver av suksessboka.
  • «Sapiens: En tegnet historie» gir en lett og morsom innføring til stoffet fra originalen, og passer fra ungdomsalder og oppover.

Professor i biologi, Dag O Hessen, gir oss i denne teksten ny innsikt i hva boken egentlig dreier seg om. 

Mennesket satte seg som mål å kontrollere naturen

Lenge var mennesket et dyr blant andre dyr, men etter hvert som vi vant kløkt og makt satte vi oss som mål å kontrollere naturen. Fram til nå har vi gradvis oppnådd herredømme over mange av våre tidligere svøper; sult er ikke avskaffet, men er kraftig redusert, likedan er sykdomsepidemier i stor grad bragt under kontroll, selv om ikke de heller er helt utryddet og formodentlig heller aldri vil bli det.

Så har også det moderne, opplyste og globaliserte samfunnet i stor grad kontrollert jungelens lov i samfunnet og med det redusert sjansen for å dø i krig. Dette siste er en slags seier over våre mer primitive sider. På tallrike andre områder har vi også lagt naturen og verden under oss.

Dag O Hessen leser
– Det var tøft med en tegnet utgave. Her er det jo også nye og smarte inndelinger av historien som var interessante, sier Dag O Hessen om nye «Sapiens – En tegnet historie» (Foto: Maria Myrvoll)

Vi er sosiale dyr, bokstavelig talt

Nøkkelen til vår suksess ligger i at vi er et sosialt dyr. Mennesket er utviklet som sosiale individer der tillit og gjensidighet er grunnleggende både for vår suksess som art, og for menneskelige adelsmerker som empati og moral. Små oversiktlige samfunn, likhet og fellesskap fremmer tillit mellom individer, men økende befolkning og kompleksitet forutsetter også en annen type tillit. Tillit til guder, nasjoner, penger – ja selve systemet.

I nesten hele vår historie har vi levd i små familiegrupper, hvor klanen eller landsbyen var det største sosiale enhet, og der sosialitet og resiprositet ble det naturlige limet i gruppen. 

I utgangspunktet kunne gruppens samhold forklares ved at medlemmer av gruppen står sammen og stiller opp for hverandre. I vår forhistorie (og fortsatt i småsamfunn, arbeidsplasser og foreninger) kjente vi hverandre som konkrete individer, vi byttet konkrete varer og tjenester, og tilliten var basert på dette synlige, nyttige og konkrete. Men så kom jordbruket, og det hele tok av.

Enklere å lese enn en svær bok – i en finurlig og smart tegnet utgave av Sapiens.

Vi ble fange av landbruket

Konvensjonelt ble dette også betraktet som overgang fra barbari til sivilisasjon. Fram til da hadde livet vært slik Hobbes beskrev det; kort og brutalt i sult og skitt, men med jordbruket fulgte mat og framskritt. Harari mener at dette er en fundamentalt feil framstilling. Landbruket ble ingen frigjører. Det ga riktignok mer mat totalt, men også en befolkningseksplosjon, og mat per capita sank samtidig som vi ble fanger av et nytt system det det ikke var noen vei tilbake. 

Dette var begynnelsen på en ubrytelig vekstkultur, en ubønnhørlig kraft hvor alt graviteter mot større og raskere under kapitalens jernlov. Hvete, ris og poteter temmet mennesket, og den menneskelige eksistens ble etter dette oppfyllelsen av I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød. Arbeid for mat, arbeid for penger, arbeid for ting. Mer av alt, flere mennesker, større samfunn.

Byene oppstår og tillit blir en nødvendighet

Allerede omkring år 8500 fKr var byer som Jeriko med noen hundre innbyggere de største. I 7000 fKr fantes byer med mange tusen innbyggere, og siden har det bare gått en vei. Hvordan er det mulig å holde store, hierarkiske samfunn samlet?

I følge Harari koker forståelsen av vår historie i årtusenene etter jordbruksrevolusjonen ned til ett sentralt spørsmål: Hvordan kunne vi organisere oss innen for nettverk av masse-samarbeid når dette gikk langt utover de biologiske rammene vi var evolvert for? Jo ved hjelp av vårt talent for tiltro også til imaginære størrelser; myter om guder og herskere som var nesten-guder, forestillinger om virtuelle enheter og systemer som fedreland og nasjonalstater, etter hvert firmaer, valuta og verdipapirer.

Penger kan bare stille sult og andre behov indirekte, ved en felles tiltro til deres universelle verdi, men det er en imaginær verdi. Derfor er tilliten til Euroen som valuta og EU som system så viktig, og det fordrer tillit til at disse enhetene vil bestå. Selve kapitalismens vekstideologi, viljen til å investere, er basert tillit til evig vekst og verdiskapning.

Litt resignert konkluderer Harari allikevel med at all denne kvantitative suksess ikke nødvendigvis har gjort oss verken bedre eller lykkeligere.

Norge – verdens beste land?

Det er mye å lære av dette og også «den nordiske modellen» som har gjort Norge til et av verdens beste land å by i er tuftet på tillit. Jo mer tillit, desto mer gjensidig velvilje og mindre behov for kontroll. I systemer basert på tillit tapes lite energi i mistankens friksjonsvarme gjennom regelrytteri og kontroll. Tillit er derfor ikke bare et gode for livskvalitet, men også for verdiskapning.

Det som kjennetegner god populærvitenskap er nettopp det at leseren føler seg smart etterpå ved å ha fått et glimt av de store linjene og sammenhengene.

Harari gir oss et sannferdig bilde over de store linjene i historien

Det er ikke nødvendigvis slik at Harari har rett i alt han skriver, men han gir oss et sannferdig bilde av de store linjene i menneskehetens historie og hvorfor vi har havnet der vi er i dag – på godt og vondt.

Det er god grunn til at Sapiens har blitt et av tiårets store bestselgere, oversatt til mangfoldige språk. Det er også derfor gledelig at den ikke bare er oversatt til norsk, men nå kommer som en tegnet historie, der også de yngre (eller andre) som kvier seg for å gå løs på den opprinnelige mursteinen av en bok, nå får tilgang til Hararis univers i illustrert form.

Og også for de av oss som allerede har lest Sapiens åpner dette tegnede universet for nye innsikter og aha-opplevelser.

Tekst skrevet av Dag O Hessen.