Riksteatret med gøyal forestilling: Bukkene Bruse lager rumpebrann

Bukkene Bruse lager rumepbrann er tittelen på Riksteatrets nye, elleville forestilling, bygget på suksessboken Bukkene Bruse vender tilbake.

Bukken Bruse vender tilbake har blitt til forestillingen Bukkene Bruse lager rumpebrann på Riksteatret. Her ser vi de tre bukkene midt i røyken, etter at trollet har brent rumpa si kraftig og dratt hjem til bekken under brua for å kjøle seg ned. Foto: Riksteatret

Bukkene Bruse vender tilbake til scenen


En av Riksteatrets største suksesser de seneste årene, Bukkene Bruse på Badeland, er en dramatisering av Bjørn Rørvik og Gry Moursunds bestselgende klassiker med samme navn (Cappelen Damm 2009). Nå har bok nummer to i serien om de tre bukkene, Bukkene Bruse vender tilbake (2014), blitt til den elleville forestillingen Bukkene Bruse lager rumpebrann. Nærmere 110 forestillinger skal nå spilles over hele landet til glede for alle små og litt større Bukkene-entusiaster. 


Tripp, trapp! Tripp, trapp!

Bukkene Bruse lager rumpebrann er en forestilling som alle kan se og vil like. Og alle – kanskje bortsett fra trollet – vil garantert le høyt mange ganger underveis. Riksteatrets dyktige dramaturg Tine Thomassen og den erfarne regissøren Ivar Tindberg har hatt stødige hender med dramatisering og regi. I tillegg er det en stor stab av dyktige medarbeidere som bidrar til en helstøpt og vellykket forestillingen, fra de ansvarlige for scenografi, lyd, lys og musikk til dukkemaker, kostymeansvarlige og rekvisitør som har utformet, kledd på og utstyrt de mange forskjellige figurene. Ikke minst må dukkeførerne fremheves. De skaper tydelige karakterer gjennom bevegelse, stemmer, stemmeleier og dialekter. Og sørger for fart og driv i forestillingen. Det hele virker ubesværet, men må nødvendigvis kreve stor konsentrasjon og evne til raske omstillinger og skift. For publikum lever figurene raskt sitt eget liv på scenen.



Bukken i farta, på vei ned fra fjellet i sin åpne, røde sportsbil.
Bukken i farta, på vei ned fra fjellet i sin åpne, røde sportsbil. Foto: Riksteatret

Historien den samme


Historien som fortelles fra scenen er trofast mot boken, men sceneversjonen har betydelig merverdi. Humoren fra boken fremheves gjennom replikker og sanger og ulike dramaturgiske og regimessige grep. Bukkene sjarmerer, Yes-kjede-kråkene på bensinstasjonen er gøyalt ståkete på tilbudssiden, og gamlehjemmet er et «overflødighetshorn» av beboere. Vi gjenkjenner lattermildt Gry Moursunds naivistiske illustrasjoner, som kler dette universet så godt, nå i fantastiske dukker. Her er gamlinger med gåstol og i rullestol, den ene mer skjelv enn den andre. Her er slagpasienten med uklar diksjon og medpasienten som får intravenøs næring fra rullestativ. Sistnevnte fungerer som simultanoversetter for vennen i rullestol, til latter fra publikum. 

Her er slagpasienten, av antatt kufamilie, i rullestol, som har problemer med å uttrykke seg. Mens den vennligsinnede medbeboeren og vennen, anda, simultanoversetter ved behov.
Her er slagpasienten, av antatt kufamilie, i rullestol, som har problemer med å uttrykke seg. Mens den vennligsinnede medbeboeren og vennen, anda, simultanoversetter ved behov. Foto: Riksteatret
Harrianne, som er pleier på gamlehjemmet, forsøker å snakke Trollet til rette. Det er ingen enkel oppgave.
Harianne, som er pleier på gamlehjemmet, forsøker å snakke Trollet til rette. Det er ingen enkel oppgave. Foto: Riksteatret

Bukkene Bruse vender tilbake – nå også som klaffebok

Samtidig som rumpebrann-forestillingen har premiere, foreligger historien i en flunkende ny klaffebok. Det er gode grunner til å glede seg over begge deler. Så langt foreligger tre nye historier om Bukkene Bruse. De tre brødrene, som egentlig skal til seters for å gjøre seg fete, er som kjent hentet ut fra Asbjørnsen og Moes eventyrsamling. De har definitivt fått nye, morsomme og overraskende liv gjennom Bjørn Rørviks ideer og tekst og Gry Moursunds fantasifulle og fargerike illustrasjoner i:
I tillegg til de tre originalbøkene, har begge de to første også utkommet som klaffebøker i solid kartong. Til sammen er de trykket i mer enn 450 000 eksemplarer. I tillegg er alle utgitt som lydbøker, og to av historiene er altså dramatisert for teater. En moderne «barnekultursuksess» helt utenom det vanlige.