Barndommens nattbord: Intervju med Bjørn Ousland

Hva husker tegneserieskaper, illustratør og forfatter Bjørn Ousland fra barndommens litterære verden?

Bjørn Ousland


Bjørn Ousland (f. 1959) har vokst opp på Nesodden, der han fortsatt bor. Han er utdannet tegneserieskaper, men har utgitt bøker i flere sjangere. Felles for dem alle er illustrasjonene, som står sentralt i alle Bjørns bøker. Han er kritikerrost og har mottatt en rekke priser for sine tegneserier og barnebokillustrasjoner. Seriene hans er utgitt i USA, Danmark, Sverige og Finland. Han har hatt flere separatutstillinger og er innkjøpt av Nasjonalbiblioteket.

Nansenovergrønland1
Nansen over Grønland er en av utallige bøker fra Bjørn Ouslands hånd. Boken representerer nærmest en egen sjanger av is- og snørike heltehistorier fra virkeligheten i tegneserieform.

I gang med ny bok: Knokkeldans


Rykter forteller at den driftige forfatteren og illustratøren Bjørn Ousland er i gang med ny bok. Med Knokkeldans tar han sikte på å gi unge sinn et skikkelig grøss. Lanseringen vil sannsynligvis finne sted til høsten. Skrekk og gru!

– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?

– Familien hadde venner og familie i USA og Canada, og vi var så heldige å få bokpakker derfra. Slik ble jeg tidlig introdusert for Dr. Seuss´ bøker. Spesielt husker jeg One fish two fish red fish blue fish. Det var også fine titler av P D Eastman (Go dog, go!).

Richard Scarrys store ordbok på engelsk ble også flittig studert, sett og lest i hjemme. Egentlig ingen sammenhengende historie der, men hvert oppslag hadde en mengde fortellinger i illustrasjonene.

Det visuelle har altså vært med meg fra begynnelsen, og det er tegningene som gjør at jeg husker handlingen så godt.

– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

– Jeg husker egentlig veldig lite fra de første årene. Fra 4-5 årsalderen og oppover har jeg nok minner, men da hadde jeg fått tre småsøsken og det var neppe plass på noen fang,

Men jeg husker godt noen historier som ble lest høyt. En om en dukke som falt ned fra et fly, og endte på eventyr i skogen sammen med dyrene der. Husker ikke hva den heter, har forsøkt å finne navnet, men uten resultat. (Red. anm.: Berit Brænne: Dukkemannen Tulleruskomsnusk (1961)).

Den norske Robinson har jeg sterke minner fra at far leste for oss. Og veldig tydelig husker jeg noen av Elsa Beskows bildebøker. Spesielt Tomtebobarnen (som har fått den ganske tamme norske tittelen Smånissene på norsk), kan jeg utenat og er fremdeles en favoritt.

– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet

Donald
Bjørn Ouslands favorittlesning som barn var Carl Barks Donald-historier og andre Disney-klassikere.

– Uten tvil har historiene til Carl Barks vært viktigst for meg. Jeg leste om og om igjen seriene hvor det sto; En Disney-klassiker til glede for nye lesere. Donald-historiene hans er så godt komponert, og måten han bruker bildene til å fortelle med er mesterlig. Klart og tydelig og ikke en detalj for mye, og med et driv framover fra rute til rute.

Det er også mye varme og livsvisdom i fortellingene, i motsetning til senere Donald-historier, som veldig ofte virker kyniske. Donald kan godt være uheldig, men det skal være et håp der, og vi skal ha sympati for figurene. Barks er sjefen!

Men også den store Kittelsenboka, som vi bare fikk bla forsiktig i etter å ha vasket hendene, har nok næret fantasien og inspirert mye av det jeg senere har tegnet og skrevet.

Les Bjørn Ouslands blogginnlegg:
Bli med ut på eventyr
Halloween med småbarnsuppe
Bisk i ruta
Bisk i skiløypa 
Nansen over Grønland