De første vennskapene

Forventningen om at barn skal ha en bestevenn er ofte skapt av oss voksne, ifølge spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, Elisabeth Gerhardsen.

Allerede i ett-toårsalderen kan man se at barn foretrekker noen barn fremfor andre, forteller Elisabeth Gerhardsen (foto: Ben Wicks/Unsplash).

Selv om det først er litt senere vi får dype vennskap, kan man se tegn allerede i barnehagen til at de sosiale ferdighetene utvikles.

– Interessen for andre barn er nok medfødt, for man ser allerede i spedbarnsalderen at barna studerer andre barn nøye, sier Elisabeth Gerhardsen. Hun er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.

– Og spedbarn kan gjerne være mindre skeptiske til fremmede barn enn de er til fremmede voksne.

Å dele gleder er viktigst

Vennskap blant småbarn er derimot annerledes enn de blant større barn eller voksne. For de aller yngste handler det mest om en opplevelse av å kjenne seg vel sammen med den andre, og å dele glede over en aktivitet.

– Det at man ikke plutselig får en dytt i ryggen, eller blir bitt, vil nok være en fordel for å opprettholde interessen for å være sammen, fortsetter Elisabeth Gerhardsen.

– Det å dele gleder, enten det er den frydefulle følelsen av å suse ned en sklie, eller ha en felles interesse i å snakke om promp og bæsj er også med på å skape bånd mellom barn.

– De yngste barna vil ofte variere i hvem de leker med, både fra dag til dag og i løpet av samme dag. Det er jo fint, for da får de prøvd seg i mange ulike sosiale situasjoner, og oppdager at et barn de fra før ikke søkte mot viste seg å ha samme glede over å bygge høye klossetårn som de selv.

Dype vennskap er ikke viktig i barnehagen

Det er ikke viktig at barna har en definert bestevenn mens de går i barnehagen, understreker Gerhardsen.

– Det viktigste for barn i barnehagealder, og også de første årene på skolen, er at de har barn som vil være sammen med dem. At de får til leken med i hvert fall noen barn, ikke det at de har et dypt vennskap med ett eller to andre.

Forventningen om at barn skal ha en bestevenn er ofte skapt av oss voksne, forteller Gerhardsen.

Ungdommene finner hverandre

De dypere vennskapene kommer gjerne senere, i ungdomsårene.

– Vennskapene er basert på at man har felles interesser, og vanligvis deler man gjerne tanker og følelser først oppover i skolealder.

Etter hvert som barna modnes i tenkemåten vil de ofte ha behov for å kunne snakke om erfaringer, tanker og opplevelser med andre. Gjennom det kjenner de på et fellesskap.

Samtidig kan noen barn, og da kanskje særlig gutter, gå gjennom hele barndommen og ha venner på grunnlag av felles interesser, og ikke være så opptatt av å dele følelser. Igjen er det viktigste at de føler seg likt og akseptert, ikke at de «vrenger sjelen» for hverandre.

Hvordan hjelpe barna til å bli en god venn?

Som foreldre kan vi bidra på flere måter for at barna våre skal bli gode venner, for eksempel ved å gå inn i situasjoner og hjelpe til:

– Vise dem når de må dele, slippe den andre til, og hvordan de kan løse konflikter, sier Gerhardsen.

Å lære dem hvordan andre barn tenker og føler er grunnleggende for å fungere som venn.

– Som voksen bør du også forklare når den andre blir lei seg, skuffet eller forvirret slik at barna får hjelp til å forstå hverandre. Små tips som: «Jeg tror ikke Maja skjønner at du vil leke når du ikke svarer henne,» kan hjelpe ditt sjenerte barn til å forstå at sjenanse kan mistolkes som avvisning, forklarer Gerhardsen.

– Vi hjelper også barna indirekte, ved å sørge for at de er noenlunde opplagte når de møter andre barn. Det å få sove nok, ha litt mat i magen, ikke være for sliten, og heller ikke for frustrert over mye krangling hjemme vil gjøre barnet ditt til en som lettere blir likt av andre.

Vil du lese mer om barn og småbarnsliv? Elisabeth Gerhardsen har skrevet flere bøker om hvordan vi kan forstå barna våre bedre.

Boktips om vennskap

Mange barnebøker handler nettopp om relasjoner og det første sosiale livet, som kan bidra til barns egen utvikling av vennskap. Vi funnet frem til noen gode boktips om temaet.

Sol går i barnehagen
Pauline Oud

Barnehageliv

En dag kommer en ny gutt i barnehagen til Sol. I Sol går i barnehagen hjelper hun ham og viser ham rundt. Hun viser ham hvor byggekroken er, hvor doen er, hvilket bilde han kan velge, og hva de leker. Dette er en munter bildebok, som gir innblikk i barnehagelivet, og ikke minst hvordan man kan være en god barnehagevenn.

Når alt går skeis

Det var ikke jeg! sa Robinhund
Alice Bjerknes Lima de Faria

Robinhund strever med å finne plassen sin i barnehagen i Det var ikke jeg! Sa Robinhund. Han synes alle er dumme, og det går ikke så bra for ham selv heller. Robinhund sparker ballen opp i luften, men selvfølgelig står Uffle i veien når ballen kommer ned. Alle skjenner, og ingen forstår at det ikke var han som gjorde det. Fortellingen beskriver hvordan Robinhund opplever virkeligheten, uten å skjele til voksnes fornuft og korrigeringer.

Elleville Elfrid får en ny nabo

Mange kjenner Elleville Elfrid fra NRK Super. I år kom både en ny film og bok om den sprudlende jenta, og det er nettopp vennskap som står i sentrum av historien. En ny nabogutt setter vennskapet mellom Elfrid og Henrik på prøve. Historien har gitt rom til mye humor og mange følelser.

Bøker om vennskap i ungdomstiden

Den sommeren er en prisbelønt tegneserie som er vakker og hjerteskjærende. Den fikk gode kritikker i avisene her hjemme: «Dette er ikke noen «ungdomsroman», men en sterk opplevelse for lesere som både er eller har vært tenåringer,» skrev Øyvind Holen om boka.

Den sommeren
Mariko Tamaki

Erle Marie Sørheim i Dagbladet var like begeistret «Det er strålende at vi nå får flere slike gode serier for unge jenter (og gutter) på norsk, samtidig kan de, som enhver god barne- og ungdomsbok, leses med stort utbytte av voksne også.»

Jakten på sitt egentlige jeg

Anna Fiske har laget en vakker og lavmælt roman om tenåringen Helena. Vi følger henne i de små og store tingene i livet som er vanskelig, og blir med henne på veien for å bryte ut av mønstre og oppdage at man har et større mot enn man først trodde. Fiske vant Brageprisen for denne romanen.

Janne Karin Støylen i Dag og Tid skrev: «Nært og personleg om å oppdage sin eigen styrke. […] Sjenansen og utanforskapet, talentet og det gryande motet – kjensleregisteret er truverdig og lett å kjenne seg att i.»

Når man føler seg utenfor

Romanen Ellers er jeg ikke noe menneske tar også bort i de vanskelige sidene ved vennskap. Vi møter Mathilde som ikke har noen venner, men opplever vanskelige dager på skolen. Så møter hun en spiller på nett, og betror seg til avataren hun spiller sammen med.

Dette er en sterk og håpefull skildring om mobbing og om å stå opp for seg sev.