Blomster over inferno gikk rett inn på bestselgerlistene og ble kåret til årets debutroman i Italia i 2018. Ilaria Tuti skriver om området der hun ble født og fortsatt bor, i en liten landsby i det nordøstlige Italia, nær Østerrike og Slovenia.
Helt siden hun var liten har hun tilbrakt mye tid i naturen, og disse følelsene og minnene kommer til uttrykk i historiene hun forteller. De er i høyeste grad til stede i Blomster over inferno. Vi tok en prat med Ilaria om inspirasjonen for boken:
Teresa er ekspert på profilering. I et intervju sier du at profilering er en lidenskap for deg. Kan du forklare?
Jeg er en nysgjerrig person og liker å sette meg inn i ting. Jeg er opptatt av kriminalitetens psykologi og profilering fordi de kaster lys over dypet i den menneskelige psyken. De får oss til å forstå at grensen mellom godt og ondt ikke er så klar som vi liker å tro. Monstre eksisterer ikke. Seriemordere er mennesker, akkurat som oss, og i de fleste tilfeller ble de misbrukt som barn.
Sanselig og mørk krimroman
I epilogen skriver du at naturen er en karakter i seg selv. Kan du si litt om det?
Regionen jeg bor i, med sin tusen år gamle historie, uberørte natur, sjarmen rundt de førkristne tradisjonene og deres mektige innflytelse, er veldig viktig for meg. Jeg har en sterk følelse av tilhørighet. Fjellene er det virkelig bankende hjertet i boken. Mens jeg skrev, følte jeg behov for å dele følelsene disse stedene vekker i meg. Ord var ikke nok, beskrivelsene kunne ikke slutte med et punktum til slutt i setningen: De måtte skape et ekko i leseren. Det er grunnen til at jeg prøvde å skrive en sanselig roman. Jeg brukte skygger og lys, lukter, følelsen av varme og kulde på huden, farger, skogens primitive melodi, varmen fra hiene, pusten fra dyrene om natten …
[Teresa Battaglia] dukket opp hos meg for tre år siden: overvektig, lettere anspent, men med et stort hjerte
Bakgrunnshistorien i Blomster over inferno er svært mørk, og den involverer også barn. Hvordan påvirket det deg å være i dette universet, dag ut, dag inn?
Da jeg skrev denne romanen, var jeg gravid. Jeg følte babyen vokse inni meg og samtidig skrev jeg om barndom som ble ødelagt av voksne. Jeg led med barna og Teresa, som følte deres smerte. Samtidig er barna et symbol for håp: De blir reddet på ulike vis, men først må de redde seg selv, holde sammen og hjelpe hverandre. De møter livet som et utrolig eventyr, de er de eneste karakterene som ikke frykter skogen, symbolet på livet og dets mysterier. De ser på verden med en følelse av undring som de voksne har mistet.
Planlagt trilogi
Blomster over inferno er første bok i en planlagt trilogi. Når møter vi Teresa Battaglia igjen?
Min neste bok om Teresa Battaglia lanseres i Italia i mai. Tittelen er Den sovende nymfen. Handlingen i denne romanen foregår også i mitt område. Årstiden vil bli en annen: en frodig vår, full av symbolikk. Jeg skriver om en ukjent dal med en uvanlig historie, et mystisk maleri og en kjærlighet som strekker seg over flere tiår og overlever døden.
Har du noen litterære forbilder? Hva leser du selv?
Jeg leser mye forskjellig, både skjønnlitteratur og sakprosa – historie, psykologi, antropologi. Framfor alt elsker jeg Primo Levi, Umberto Eco, Stephen King. Deretter Raymond Carver, Michela Murgia, Joe R. Lansdale, Gillian Flynn, Jo Nesbø, Camilla Läckberg og mange andre.
