I dag skal regjeringen legge frem perspektivmeldingen. Denne meldingen skal gi oss et bilde av de utfordringene norsk økonomi står overfor, og en analyse av hvor bærekraftig den norske velferdsstaten er.
Regjeringen har fått beskjed fra Stortinget om å bruke perspektivmeldingen til å drøfte hvilke konsekvenser en stadig strengere internasjonal klimapolitikk kan få for norsk oljepolitikk. Paris-avtalen fra 2015 sier at målet er å begrense den globale oppvarmingen til to grader, men at målet ideelt sett burde være 1,5 grader. Kan vi fortsette en storstilt utvinning av olje og gass når klimagassutslippene skal kuttes drastisk?
Så langt har ikke regjeringen uttrykt planer om å trappe ned utvinningen av fossile energikilder. Tvert om. «Nå må vi kjøre på litt», sa oljeminister Terje Søviknes tidligere denne måneden, og foreslo rekordmange nye blokker i Barentshavet.
Spørsmålet regjeringen må stille i perspektivmeldingen er hvorvidt seddelpressen på sokkelen er til å stole på fremover.
Kjøp De beste intensjoner – Oljelandet i klimakampen, av Anne Karin Sæther på Cappelendamm.no
Moderasjon
Ved starten av norsk oljepolitikk, på slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet, var gjennomgangstonen en helt annen. Den gang tenkte ledende politikere og byråkrater mer på moderasjon og føre var-prinsippet.
I 1972 sa Stortinget at «utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern», og i petroleumsmeldingen fra 1974 sa regjeringen at vi måtte «unngå å sette i gang mer letevirksomhet enn det et moderat utvinningstempo tilsier». De som skrev petroleumsmeldingen skjønte at målet om et moderat tempo ville møte motstand: «Myndighetene vil bli utsatt for press fra mange hold for å påskynde oljevirksomheten på kontinentalsokkelen».
De fikk helt rett. Alle de ulike målene vi har hatt opp gjennom norsk oljehistorie for å prøve å holde olje- og gassutvinningen på et moderat nivå – enten det har vært investeringsmål, produksjonsmål, mål for reserver eller en køordning for nye prosjekter – har blitt overkjørt.
Les også: – Derfor må vi stanse anti-intellektualismen
Seddelpressen
Politikerne klarer ikke å takke nei til seddelpressen på sokkelen – og det kan være forståelig nok, når rike og kravstore nordmenn roper etter bedre helsetjenester, barnehager, skoler, sykehjem, sykehus, politi, veier, tog og kulturtilbud. Men kan vi gå på en smell om vi starter for sent med å omstille oss vekk fra den svarte energien?
Spørsmålet regjeringen må stille i perspektivmeldingen er hvorvidt seddelpressen på sokkelen er til å stole på fremover. Kan det ligge en økonomisk risiko i vår manglende vilje til å planlegge en nedtrapping av petroleumsvirksomheten? Det mangler ikke på advarsler om dagen.
Kan vi fortsette en storstilt utvinning av olje og gass når klimagassutslippene skal kuttes drastisk?
Økonomisk risiko
Bare den siste uken har vi fått to rapporter som burde gi grunn til bekymring for alle som vil kjøre på med olje og gass. Først kom Norsk Klimastiftelse med en grundig rapport kalt «Klima som finansiell risiko», der en lang rekke eksperter viser hvordan energiomstilling og klimapolitikk vil påvirke økonomien vår. Dernest kom økonomer i Vista Analyse med en rapport om Oljefondets investeringer i fossil energi, på oppdrag fra Greenpeace. Disse økonomene viser at Norge totalt sett, gjennom Oljefondet, Statoil og Folketrygdfondet, er overeksponert for fossile aksjer, og at det innebærer en stor finansiell risiko for Norge.
Revisortopp Geir Inge Lunde i PWC har gått ut og advart mot risikoen knyttet til oljeleting i Barentshavet. Han har spurt om det er sannsynlig at vi kan bygge ut og drifte Barentshavet billigere enn konkurrenter som jobber mer og mer med fornybar og desentralisert energi, og han har pekt på at det vil ta veldig lang tid fra vi starter å planlegge utbygging på sokkelen til vi eventuelt får pengene tilbake. Han tviler sterkt på at det er økonomisk fornuftig å investere i olje i Barentshavet. Og det blir stadig flere finansfolk som tenker i samme bane som ham.
Vi bør starte en omstilling vekk fra olje før det er for sent
Klimateste oljeprosjekter?
Tidligere i mars publiserte forskere ved Stockholm Environment Institute en analyse om norsk oljepolitikk i en verden der vi skal holde den globale oppvarmingen under to grader. Deres konklusjon er at det meste av den norske oljen som ikke er hentet opp, vil måtte bli liggende, fordi den blir for dyr. Kostnadene i Norge er høye, og mye usikkerhet er knyttet til boringen i nord. Forskerne, Adrian Down og Peter Erickson, anbefaler norske myndigheter å holde alle nye potensielle petroleumsprosjekter opp mot en streng klimastandard.
Vi har vært veldig avhengige av oljepenger i Norge. Det har bidratt til å gjøre oss ekstra rike, men i tiden fremover vil det også gjøre oss sårbare. Plutselig kan inntektene stupe, og det vil gjøre vondt. Det vil hjelpe om vi har satt i gang en lang, lang rekke av andre former for virksomhet og arbeidsplasser som kan dempe fallet. Vi bør starte en forsiktig omstilling vekk fra olje før det er for sent.
Vi kan ikke forvente at perspektivmeldingen gir oss en helt ny oljepolitikk, men regjeringen bør vise en større vilje til endring enn det den har gjort til nå. Hvis regjeringen bare vil fortsette som før, betyr det at den har et kortsiktig perspektiv.
