Romanen kom i 1995, fikk glimrende kritikker og blir stadig trykket i nye opplag. Boken er en fremtidsvisjon som skildrer et Europa oppsplittet i ekstremistiske fraksjoner i krig mot hverandre. Til Europa kommer helten Jens Oder Flirum, innsmuglet fra Sør-Amerika, med en stor plan – en strategi for å redde verdensdelen.
– Hvorfor leste du boken om igjen?
– Fordi jeg betrakter den som min beste roman og ettersom det var 17 år siden jeg skrev den, var det mange detaljer jeg hadde glemt. Hvor tett går jeg innpå et menneske som blir som denne terroristen ABB ble? Jeg ble sjokkert fordi det er den typen som gror frem her på grunn av økende nasjonalisme, religionskriger og oppsplitting av EU – hele Europa kollapser på en måte. Boken handler delvis om Sør-Amerika, men halve boken er lagt til et fremtidens Europa hvor sånne ting kan skje. Der er en mann som ABB blitt en helt, dessverre, sier Gert Nygårdshaug.
– Det er et mørkt Europa du skildrer?
– Vi ser en del uhyggelige ting i Europa nå, ja. Som er satt på spissen i min bok. Vi ser en fremvekst av ultranasjonalistiske høyrekrefter i mange land, for eksempel Ungarn, i Nederland, i Frankrike. Disse nasjonalistene er på sterk fremmarsj og de er antiislamister. Det er det ene og det andre ser du i en økonomi som står overfor ganske store problemer fremover. Hvis dette aksentuerer samtidig med at vi får en stadig økende flyktningstrøm til Europa, kan trykket innenfra og utenfra føre til at Europa blir slik ABB skildrer i sitt manifest.
– Boken er en tankevekker?
– Det er vel derfor jeg skriver sånne bøker. Jeg følger grundig med i samfunnsutviklingen, er engasjert og opptatt av å peke på ulike tendenser som er i ferd med å skje, eller kan skje. Jeg er ingen pessimist, men en munter og overmåtelig optimistisk fyr. Og selv om bøkene mine ofte har ganske tøffe utganger på virkeligheten, er dette ment som en vekker – et skremmeskudd.
– Er du politisk aktiv?
– Nei, jeg er relativt passiv på venstresiden. Men jeg har i en mannsalder fulgt nøye med i den politiske utviklingen i verden. Blant annet ved å reise mye og ved å snakke med folk, tolke trender. Ofte ser jeg meg selv mer som et politisk menneske enn et litterært menneske, men å knytte dette sammen er ikke lett. Det kan ofte bli misforstått.
COPYRIGHT: VG
På trykk torsdag 25. august 2011
TEKST: Sølvi Wærhaug
