Et hjerteskjærende dilemma: «Etter slutten» er «elegant gjort, svart, desperat, uhyggelig tett og velformulert»

Clare Mackintosh’ «Etter slutten» er en sterk og hjerteskjærende bestselger om foreldres verste mareritt. Boka får skryt i Dagbladet.

Portrett av Clare Mackintosh
«Etter slutten» er basert på Clare Mackintosh’ egne erfaringer, da hun og ektemannen måtte ta et felles valg om sin søke sønns skjebne. (Foto: Charlie Hopkinson)

Clare Mackintosh slo gjennom med et brak i 2016 da krimdebuten Jeg lar deg gå fikk strålende kritikk i ale landene den ble gitt ut i (over 30). Også her hjemme var anmelderne svært begeistret. Ingvar Ambjørnsen anmeldte den for Dagbladet og skrev at den var «definitivt en av vårens aller beste spenningsbøker».

Mackintosh bygget på egne erfaringer som politikvinne. Nå er hun tilbake med nok en sterk roman, også den med et selvbiografisk utgangspunkt. Etter slutten stiller et umulig spørsmål om et tema som er alle foreldres verste mareritt – et dødssyk barn.

En syk sønn

I forordet til Etter slutten skriver Clare Mackintosh om utgangspunktet for romanen: «For 12 år siden ble sønnen vår alvorlig syk, og mannen min og jeg måtte ta stilling til noe som skulle forandre livet vårt for alltid. Hver dag lurte vi på om vi tok det rette valget og hvordan livet ville sett ut i dag dersom vi hadde valgt annerledes.»

Clare Mackintosh og mannen hennes måtte ta stilling til om legene skulle fortsette behandlingen – som ga sønnen deres store smerter uten noe håp om overlevelse – eller bare la sønnen få dø. Legene anbefalte det siste, men de presiserte at det var opp til foreldrene. Det de insisterte på var at foreldrene måtte være enige i avgjørelsen. Det er nettopp dette foreldrene i Etter slutten ikke blir.

Et umulig valg

Foreldrene Max og Pip i Etter slutten tror de har det perfekte forholdet. De er bestevenner og elskere – ja, uatskillelige. Men så når sønnen blir dødssyk og legene legger hans skjebne i deres hender, kommer de for aller første gang ikke til enighet. 

I et brev til leserne sine skriver Mackintosh: «Jeg håper du aldri havner i samme situasjon som Max og Pip – som mannen min og jeg. Men du vil utvilsomt, før eller siden, komme til et veiskille, og være ute av stand til å velge retning. Livet er fullt av vanskelige valg. Tenker du at to veier kan være like riktige, så gå dem begge.»

Intens spenning med en overraskende vri

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger ga Etter slutten strålende kritikk: «Som i sine tidligere bøker har Mackintosh lagt inn en overraskende vri halvveis uti boka. Det gir ytterligere dybde til tematikken, der Mackintosh vrir og vrenger på alle sider ved den umenneskelige tematikken. Det er så elegant gjort, svart, desperat, uhyggelig tett og velformulert. Og med en avslutning som viser at livet tross alt går videre.»

Anmelderne i USA og England har vært minst like begeistrete. Independent kaller boka «rørende og tankevekkende», mens Sunday Post skriver: «En kraftfull historie som tar pusten fra deg. Medrivende.» Mackintosh’ forfatterkollega Lisa Jewell skriver at Etter slutten er «Den mest rørende boken du kommer til å lese i år». Vi er tilbøyelig til å være enig.