Tidenes beste krimbøker

Alle titlene var på listen over tidenes beste krim som Bokklubben og Rivertonklubben fikk stemt frem i forbindelse med utgivelsen av Rivertonbiblioteket. Dette mener Knut Gørvell er tidenes beste krimbøker.

Detektiv i silhuett
(Foto: Craig Whitehead)

Dette er den ultimate boklisten for alle krimelskere. Fokuset ligger på klassisk krim og tidløse mordgåter. Jeg har valgt å ikke ha med noen av de nålevende norske forfatterne. Noen av dem ville fortjent å være på listen, men nå unngår jeg i alle fall å fornærme noen ved at de blir utelatt.

Krimdronningen

Agatha Christie: Og dermed var det ingen (Ti små negerbarn)

Da romanen kom på norsk, het den Ti små negerbarn, men det er ikke lenger korrekt språkbruk, så den ble omdøpt ved den siste norske utgivelsen. Agatha Christie kan sies å være tidenes krimdronning, og dette er en roman som man aldri kan glemme.  «Ti små negerbarn» er tittelen på et barnerim som forteller om hvordan ti barn blir tatt av dage. Nøyaktig etter samme oppskrift mister hovedpersonene i denne boken livet. Ti mennesker som er samlet på en øde øy blir myrdet en etter en. Ingen vet hvem som er morderen er eller hvor han skjuler seg.

Staalesens favorittkrim

Raymond Chandler: Det lange farvel

Det lange farvel er Gunnar Staalesens favorittkrim og den er også årets påskekrim på NRK. Moose Malloy er en trofast mann. Etter å ha sittet åtte år i fengsel elsker han fortsatt bare én: Lille Velma, som for lengst har sluttet å skrive. Da han slipper fri, er det ingen som kjenner Velma, bortsett fra en og annen som sier at hun er død. Og snart er Moose på flukt, med politiet i hælene, fordi han kom til å knekke en nakke. Philip Marlowe finner liket. Men det er politiet som etterforsker saken. Marlowe er ikke interessert, ikke ennå. Like etter får han sin første knockout – og finner like etter restene av en mann. Og siden glemmer han nesten Moose og Velma. Til Moose knekker nok en nakke med de svære hendene sine.

Den beste Sherlock Holmes-romanen

Arthur Conan Doyle: Hunden fra Baskerville

Hunden fra Baskerville er den beste Sherlock Holmes-romanen: En mørk skygge hviler over slekten Baskerville. Den blodige forbannelsen har form av en kjempestor, kullsort hund, og i dens spor følger voldsomme og tragiske dødsfall. Sherlock Holmes får i oppgave å redde den siste ætlingen fra forbannelsens klør, en oppgave som fører ham og dr. Watson ut på de ville, tåkete heiene i Dartmoor og som setter detektivens evner på større prøver enn noen gang.

Kul klassiker

Dashiel Hammet: Malterserfalken

Selv om Samuel Spade i romanen ikke likner på Humphrey Bogart, er det vanskelig ikke å tenke på ham og filmen når man leser denne klassikeren. Detektiven Samuel Spade får i oppdrag å oppspore en ung, forsvunnet kvinne, og blir virvlet inn i et komplott med mord og antikviteter i sentrum. Kult og godt!

Krim fra andre verdenskrig

Ken Follett: Nålen

Millioner av lesere elsker Ken Follets historiske romaner. Likevel er jeg vel så glad i ham som krimforfatter med romaner med handling fra andre verdenskrig. Og i så måte er Nålen uovertruffen. Nålen, Hitlers mesterspion, er i begynnelsen av 1944 på full flukt mot Englands nordkyst. I lommen har han filmrullen som kan gi Føreren svaret på det aller mest brennende spørsmålet, nemlig tid og sted for de alliertes invasjon.

Flystyrtmorderen

Alistair Maclean: Inferno i hvitt

Maclean og Bagley var de første spenningsforfatterne jeg leste. Hver gang vi tok toget til Åndalsnes om sommeren på vei til «barndommens grønne dal» i Molde, rakk jeg å lese en ny Maclean eller Bagley. Inferno i hvitt viser hvorfor jeg og mange andre ble hekta: Langt inne på Grønlandsisen, isolert fra omverdenen av 40 minusgrader og storm, er en liten forskningsekspedisjon som består av dr. Peter Mason og hans hjelpere, Jackstraw og Joss. Et lite passasjerfly styrter like i nærheten. De tre karene finner de overlevende, en gruppe på et titall mennesker. Men så er spørsmålet hvordan de skal kunne fortsette å overleve. For i tillegg til at de må kjempe mot naturkreftene, er det også en ukjent morder i flokken.

Et umulig mord

John Dicksen Carr: Den hule mannen

John Dicksen Carr var en mester i å skape intriger med klassiske krimgåter med lukkete rom og umulige mord, og mange syns som jeg at Den hule mannen er hans aller beste bok: Etter at to mennesker er funnet drept, begynner folk å spekulere på om morderen er usynlig eller «hul». Han har nemlig klart å forsvinne usett fra åstedet, rett foran vitners øyne, uten å etterlate seg spor i snøen. Inspektør Hadley nekter å godta de overnaturlige forklaringene. Men så kommer J. D. Carr’s detektivhelt, dr. Gideon Fell inn i bildet.

Norsk klassiker

Bernard Borge: De dødes tjern 

Andre Bjerke var en av våre største krimforfattere under psevdonymet Bernard Borge, og både den klassiske filmen De dødes tjern og romanen tåler et gjensyn: En ung mann har begått selvmord på en øde hytte ved et tjern langt inne i skogen. Noen venner av avdøde reiser til hytta for å finne ut hvorfor og hva som egentlig har skjedd. De opplever i løpet av noen hektiske høstdøgn den ene hendelsen mer gåtefull og mystisk enn den andre.

Boka bak tidenes kanskje beste film

Mario Puzo: Gudfaren

Tidenes kanskje beste film bygger på en svært god roman. På toppen sitter Gudfaren, Corleone-familiens overhode. Hans tallrike dynasti har forgreininger overalt hvor makt og rikdom kan økes: narkotika, prostitusjon, gambling. Deres tilværelse er en grenseløs, nådeløs krig for mer, og for å tilintetgjøre Togliatti’ene og andre familier som opererer på samme marked. Boken er filmatisert.

Svensk favoritt

Sjöwall og Wahlöö: Mannen på taket

Nordiske krimforfattere har svært mye å takke Sjöwall og Wahlöö for. De skrev ti gode krimromaner, og Mannen på taket er min favoritt av dem: Han lå på gulvet, halvveis på ryggen. Kroppen var praktisk talt hugd av på midten. Den drepte var en av Stockholms egne politiinspektører. Definitivt ingen drømmejobb for mordkommisjonen. Dette er den syvende boka om Martin Beck.