Bruker egne skilsmisser i krimroman om et samlivsbrudd

KrimbøkerBruker egne skilsmisser i krimroman om et samlivsbrudd

I boken «Kjærlighet for voksne» bruker forfatterne bak pseudonymet, Anna Ekberg, sine egne opplevelser for å beskrive et samlivsbrudd.

Estimert lesetid 4min


Vi ville gjerne skrive en krimhistorie om egne opplevelser

Under krimfestivalen besøkte forfatterne bak pseudonymet Anna Ekberg, Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich, Cappelen Damm-huset. De to forfatterne, som er aktuelle med boken Kjærlighet for voksne, tok en prat med parterapeut Catrin Sagen.

Kjærlighet for voksne er en roman om ekteskap, om hvem som ofrer mest i et forhold, om parforholdets vinnere og tapere. Om lidenskap, sex og mord og om Christian og Leonora som skiller seg.

Sagen startet med å spørre om hva boken betyr for de to forfatterne som begge to selv er skilt.

– Vi ville gjerne skrive en krimhistorie om egne opplevelser istedenfor en helt vill historie som ikke har rot i virkeligheten, forteller Klarlund.

– Christian og Leonora har vært sammen i 20 år, og de har et barn sammen som endelig er frisk etter flere års sykdom. Christian forelsker seg i en arkitekt og dette finner Leonora ut av, forklarer Weinreich.

Dette snur opp ned på Leonoras oppfatning av Christian, seg selv og livet deres sammen. Leonora innser at hun risikerer å bli forlatt, og hun tar en beslutning, det skal ikke skje, uansett hvilke midler hun må ta i bruk. Sagen forteller at hun opplever boken og noen av betraktningene i den som for gode for å være fantasi, og spør forfatterne hvordan de bruker egne erfaringer fra livet.

– Vi ville bruke ekte følelser og hendelser i boken, dermed bruker vi følelser som vi selv har hatt, og det Christian går gjennom er ting som vi selv har vært gjennom. Så tilførte vi selvfølgelig et dryss fantasi over det, forklarer Weinreich.

Var begge den som forlot ekteskapet

Sagen påpeker at forfatter-duoen er gode på å gå inn og ut av det nære, og til å forstå smerten til både den som forlater og til den som blir forlatt.

– Vi var begge den som forlot. Da har man skylden med seg overfor kone og i mitt tilfelle, tre barn. Det er ingen skurk eller helt i historien som vi forteller, sier Weinreich.

– Man kan oppleve seg selv på ny når man opplever kjærligheten på ny. Christian og Leonora tror ikke lenger på det beste i hverandre, og selv om en skilsmisse føles egoistisk, så er det den rette beslutningen. En skilsmisse er også en avgjørende beslutningen i et menneskets liv, hvor da man etterlater barna med et ødelagt bilde. Det er mange som sitter igjen med ødelagte og splittede liv, både hele familien rundt og de selv som er oppi det, forklarer Klarlund.

Weinreich legger til at det man minst ønsker er at det skal være vondt for barna.

– Jublet fordi jeg var fri

Sagen siterer fra boken hvor det står beskrevet fra Christian at det føles som man skjærer vekk en del av seg selv ved å skilles. Karakteren Kim i boken, har allerede gått gjennom en skilsmisse, og råder Christian til å gjøre det samme.

– Jeg var selv Kim da jeg lyktes med å komme ut av ekteskapet mitt, jeg våknet hver dag og jublet fordi jeg følte jeg var fri, selv om det er tabu å si det, forteller Klarlund.

– Men man blir jo ikke skilt dersom forholdet er bra, legger Weinreich til.

Sagen sier at hun syns duoen også klarer å beskriver smerten til den andre parten, Leonora, på en god og sår måte.

– Vi er begge på en måte Christian, og Leonora er ekskonene våre. Det er de som har fortalt oss om disse følelsene og episodene som blir beskrevet i boken, forteller Klarlund.

Før-forelskelse

Sagen tar så opp avstanden som oppstår i parforhold og ensomheten som da sniker seg inn. Christian er mer klar for en endring en hva Leonora er. Han vil leve og oppleve kjærlighet, og kan oppleve det som man kan kalle for en før-forelskelse.

– Da jeg var i denne ensomhets-perioden så reagerte jeg med sinne da jeg så forelskede par på gaten, forteller Klarlund om sin egen tid før skilsmissen.

– Det burde være slik at når man går inn i et forhold så bør man bli enige om at det må være greit dersom man i fremtiden ender opp med å ikke føle det samme mer. Det burde være det nye ekteskapsløftet, ler Weinreich, men med en seriøs undertone.