Kjære publikum, lesere og andre venner, kjære forfatterkolleger og forleggere og ikke minst: Kjære festivalarrangør. Å bli utnevnt til festivalforfatter ser jeg på som en stor anerkjennelse – på samme måte som å bli tildelt en høythengende pris. Det innebærer også at jeg er tildelt det ærefulle oppdrag å få åpne årets festival med en prolog. Det har jeg tenkt å gjøre ved å svare på noen ofte stilte spørsmål om kriminallitteraturen – eller ettersom denne festivalen også har fått internasjonal oppmerksomhet: Frequently asked questions. FAQ.
Trenger vi krim?
I disse dager er det 13 år siden jeg debuterte. Et av de første spørsmålene jeg fikk, i mitt første intervju som krimforfatter, var: Trenger vi krim? Siden er det et av de spørsmålene jeg har fått flest ganger. Jeg tenkte jeg skulle bruke denne anledningen til å svare på det en gang for alle – og litt grundigere enn da jeg fikk spørsmålet for første gang. Den gangen i 2004 misforsto jeg nemlig. Jeg arbeidet fortsatt fulltid som politietterforsker og hadde tatt en avspaseringsdag for å ta en presserunde. Dette er altså ikke lenger enn tretten år siden, men det var den gangen da avisene gjorde lanseringsintervjuer, de skrev om debutanter og de anmeldte bredt. Det var også den gangen det ble gitt ut i underkant av 20 krimbøker i året i Norge. Men jeg misforsto altså spørsmålet og trodde det dreide seg om kriminalitet. Trenger vi kriminalitet?
Svaret på det er ja. I alle fall en passelig mengde. Kriminalitet er en naturlig, nødvendig, uunnværlig og grunnleggende struktur i ethvert samfunn. Vi trenger noen som bryter normene. Det styrker og skaper et nødvendig samhold blant oss andre. Gjennom å straffe lovbryterne illustrerer man hvor grensene går, samtidig vil straffen innebære en belønning til de lovlydige, som oppfører seg ordentlig, og det lar dem føle seg moralsk overlegne, gode og selvrettferdige. Det styrker lagånden og er med på å opprettholde en kollektiv bevissthet og en sosial solidaritet. Uten et slikt samhold ville alle vært overlatt til seg selv og blitt nødt til å kjempe for seg og sitt uten styring fra fellesskapets lov og orden. Da oppstår den type lovløshet som får samfunn til å rakne.
Krimlitteraturen fungerer på samme måte. Historiene om drap og andre forbrytelser tar utgangspunkt i normbrudd og uakseptable grenseoverskridelser. En protagonist – en dyktig etterforsker – gjenoppretter den balansen vi ønsker oss, og sørger for at rettferdigheten seirer. Som lesere plasserer vi oss på den rette siden av loven, sammen med Varg Veum, Konrad Sejer, Cato Isaksen, Hanne Wilhelmsen, Harry Hole, Martin Beck, Kurt Wallander, Philip Marlowe, Miss Marple, Sherlock Holmes, Hardy-guttene, Kalle Blomkvist og alle de andre, og klapper oss selv på skuldrene, fornøyde med å følge samme moralske kompasskurs. Det vi har lest, gir oss en bekreftelse på oss selv og vår egen uskyld.
Menneskets moralske orden har vært knyttet til religion siden før Moses ga oss de ti bud. Men kirkens moralske voktere er ikke lenger enerådende. Bøkenes bok har fått konkurranse. I dag er det kanskje i krimbøkene at moral og etikk blir mest drøftet og diskutert, det er der ulike forestillinger om kriminalitet og rettferdighet utforskes. På den måten er sjangeren med på å formidle og forankre de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt hviler på, som menneskeverd, rettferdighet, respekt, nestekjærlighet, omsorg, medansvar, tilgivelse, frihet, likhet for alle og solidaritet med svake og sårbare.
Hvorfor leser vi krim?
Et beslektet spørsmål – another frequently asked question – er: Hvorfor leser vi krim?
Verden er jo grusom nok som den er, så hvorfor skal vi lese enda mer om all elendighet som finnes? Og til og med feire det med en egen festival? Jeg tenker at det er nettopp derfor. Å lese handler om å forstå. Krimlitteraturen gir oss en mulighet til å begripe det ubegripelige. Vi slipper til på steder som normalt er lukket for oss; vi slipper til bak politisperringene, vi får innsikt i offerets frykt og i forbryterens tanker. Kriminalromanen er et åpent vindu ut mot det utrygge og usikre, hvor vi får mulighet til å komme tett på mennesker og forbrytelser som vi ellers raskest mulig ville trukket oss unna. Vi gis en mulighet til å forstå kriminalitet og andre avvik. Kriminalromanen bevisstgjør oss, gir oss kunnskap og oversikt.
Men i tillegg til å gjøre oss i stand til å forstå den vonde virkeligheten bedre, lar krimlitteraturen oss flykte fra virkeligheten. Jeg sier det en gang til, for det er i den dobbeltheten at essensen i denne prologen ligger. I tillegg til å gjøre oss i stand til å forstå virkeligheten bedre, gir krimlitteraturen oss muligheten til å flykte fra virkeligheten. En mulighet til å koble oss av fra verden rundt oss, til å drømme oss bort. Gjennom en spennende og lettfattelig historie trekkes leseren bort fra hverdagslige bekymringer og problemer. Vi identifiserer oss med helten. For en stakket stund blir vi en del av hans (eller hennes) univers; heltens fiender er våre fiender, vennene hans eller hennes er våre venner. Samtidig får vi tilfredsstilt vår iboende søken etter svar – enten det dreier seg om hvem som gjorde det, eller hvorfor.
Og selvsagt handler det om spenningen. Krimbøkene tar oss bort i tid og sted, ut på en spennende reise. Vi, i alle fall vi som er her, liker det som er spennende, det som får pulsen til å slå litt raskere. Vi liker kriblingen i magen, uvissheten, nysgjerrigheten – og endelig oppklaringen med en uventet og overraskende slutt.
Hvorfor jeg skriver krim?
Det siste spørsmålet jeg skal forsøke å besvare, er hvorfor jeg skriver krim?
Som lesere lar vi oss underholde av drap og andre alvorlige forbrytelser. Som forfatter gir jeg dere den gleden og forlystelsen.
Drap er en uhyrlig handling vi alle tar sterkt avstand fra, men som vi også lar oss fascinere av. Som forfatter lar jeg meg fascineres av nettopp den onde viljen. Det var derfor jeg i ble etterforsker. Interessen for forsettet. Det som ligger bak forbrytelsen.
Både i bibelen og i straffeloven er drap den verste forbrytelsen man kan begå. Det er den ultimate ugjerning. Å ta livet av et menneske er å ta fra det alt. Det er en handling som ikke kan gjøres om. Det både skremmer og fascinerer. Selv om den skyldige blir tatt og straffes etter lovens aller strengeste paragrafer, bringer det aldri offeret tilbake. Derfor handler ikke krim bare om underholdning, men om vår grunnleggende rettferdighetssans og menneskelige moral, og om hva som får noen til å trå feil.
Bøkene jeg skriver, handler om kriminalitetens årsaker og konsekvenser, og om hvordan strafferettssystemet opererer. Det er slike ting jeg skriver om, iallfall mellom linjene. Jeg liker å kunne få leseren til å tenke, jeg liker å skape en uro, en uro som handler om hvordan forbrytelsens ødeleggelser er uopprettelige og desillusjonerende. Og det er slike ting jeg håper vi skal få anledning til å dykke dypere ned i og utforske sammen, tre dager til ende under Krimfestivalen 2017.
For å avrunde med en konklusjon: Vi trenger krim. Krimlitteraturen har faktisk bevist sin egen viktighet, for som alle andre nødvendige funksjoner ville den ellers forsvinne av seg selv i et avansert samfunn som vårt. Vi er her for å bli. Det eneste jeg ser som kan true krimsjangeren, er om det skulle komme til et punkt der det er flere krimforfattere enn krimlesere.
Takk for oppmerksomheten, og ha en god festival!
