– Lulesamene i Tysfjord var nederst på rangstigen

BiografierSamfunn og debatt– Lulesamene i Tysfjord var nederst på rangstigen

I «Lena fra Tysfjord» blir vi med to generasjoner tilbake i det lulesamiske miljøet, preget av rasisme og fornorskingspolitikk. Les brevet fra forfatter Anne-Britt Harsem.

Estimert lesetid 2min
Anne-Britt Harsem med omslag til «Lena fra Tysfjord»
I «Lena fra Tysfjord» får vi et innblikk i hvordan det var å vokse opp i det lulesamiske miljøet i Tysfjord etter krigen, skriver forfatter Anne-Britt Harsem. (Foto: Jørn Grønlund)

Kjære leser. 10. august kommer jeg ut med en ny bok fra det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Den har fått navnet Lena fra Tysfjord, en historie om rasisme, svik og forsoning. 

Boken kommer ut halvannet år etter at jeg ga ut Den mørke hemmeligheten i Tysfjord, om den store overgrepssaken i Tysfjord, med «Liv» som fortellerstemme. Boken utløste spørsmål som: Hvordan kunne dette skje? Og hvordan kunne skepsisen til storsamfunnet gå i arv i generasjoner?

Lulesamene: Isolerte og undertrykte

Lena fra Tysfjord har en annen vinkling enn den første boka. Her blir leserne tatt med både en og to generasjoner tilbake i tid. Vi får et innblikk i hvordan det var å vokse opp i det lulesamiske miljøet i Tysfjord etter krigen da Nord-Norge var en fattig landsdel, Tysfjord en fattig kommune og samene nederst på rangstigen. Isolerte. Undertrykte økonomisk, sosialt og kulturelt. Boken tar opp viktige temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Hvilke konsekvenser det har hatt å tilhøre denne minoriteten i Norge og hvordan det føles å være født til same. 

Et lite utdrag fra «Lena fra Tysfjord»

«De kalte oss trolltamper og andre stygge ting. Hvorfor? Vi var jo ikke det. Hjemme i Bygda var far en snill mann. Han var respektert. En som hadde svar på det meste og som ville familien sin godt. Når vi reiste inn til Kjøpsvik ble han en liten mann med bøyd hode som smøg seg inn i kjøpmannens lokale og lot som han ikke så hånflirene eller hørte tilropene. En som ikke tok igjen når kjøpmannen hermet etter den gebrokne norsken hans. Jeg skulle så mange ganger ønske at han gjorde det, tok igjen, men han gjorde aldri det. Far var en beskjeden mann. Når vi var i Kjøpsvik var han ikke faren min. Han var en annen og jeg likte det ikke.»

«Lena» er mammaen til «Liv» fra den første boken. Hennes skildringer er sterke og nære, om undertrykkelse, hva det gjør med et menneske, et folk, om lulesamene i Tysfjord. Dette er historier vi sent vil glemme.

Jeg ønsker alle en god leseopplevelse.

Beste hilsen,
Anne-Britt Harsem 

Lena fra Tysfjord er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.