Sådan er kapitalismen

Vi tjener bedre enn før og levestandarden øker, det gjør kapitalismen også. Men gjør et shoppingfiksert samfunn at vi blir lykkeligere?

Ellisiv Lindkvist

Lykken er et glass vin, et varmt bad, en spennende bok, en middagslur. Også for lottomillionærer er det disse små tingene og ikke diamanter eller raske biler som står for lykkefølelsen, stod det i avisa. Også i herværende avis (Klassekampen) har man skrevet om lykkeforskningen. Forskerne vet ikke hvorfor vi er mindre fornøyd med både jobb og ekteskap enn tidligere. Eller hvorfor flere og flere, ikke minst de unge, blir plaget av depresjoner og spiseforstyrrelser. Levestandarden øker. Vi tjener bedre enn før. Men vi er ikke lykkeligere. Hvorfor ikke? Hvem skal vi skylde på? Noen skylder på feminismen og likestillingen. Enten det er såkalte æresdrap, eller gutter som er dårlige på skolen, er det alltid noen som skylder på likestillingen og feminismen. Sånn sett er det fint vi har feminismen, det er den ultimate syndebukk.

Men ikke alle skylder på likestillingen. Nei, noen av oss lever tross alt med åpne øyne, leser bøker og setter oss inn i sammenhenger. Jeg skylder på kapitalismen. Og hvem er kapitalismens beste venn? Reklamen! Reklame er visuell støy. Reklame omgir oss på alle kanter og får lov til å bre seg, som et virus og en pest, uten av vår snille gode velferdsstat regulerer den.

Venter du på t-banen, hva blir du stående å se på? Reklame. Går du inn i t-banevognen, hva får du se? Reklame. Tar du flybussen, hva blir du sittende å se på? Reklame. Tar du flyet, hva ser du fra setet foran deg? Reklame. Venter du på bagasjen, hva blir du tankeløst stående å se på over bagasjebåndet? Reklame. Er du på facebook, hva popper opp på siden på kontoen din? Reklame. Leser du aviser? Reklame. Ser du på TV? Reklame. Går du på kino? Reklame. Internettet? Reklame! Og i byen, som er et offentlig rom, er det snart ikke mulig å hvile blikket et eneste sted, uten at en radmager modell fortelle deg at du bør være misfornøyd med ditt eget liv.

Det er reklamens essens at vi alle skal være misfornøyd. At vi alltid skal hige etter noe mer. Noe annet. Noe større. Det finnes en bedre hårspray, en bedre leppestift, en bedre barberhøvel, en bedre brus, en bedre tannkrem, et bedre vaskemiddel, et bedre smør, en bedre pizza. Det finnes en bedre ektefelle der ute. Det finnes sikkert en bedre jobb der ut. Og det finnes helt sikkert en litt bedre sofa. Og med denne kontinuerlige støyen som forteller oss at vi ikke skal være fornøyd med det vi har, så blir vi heller ikke det.

Sådan er kapitalismen. Og reklamen, det er dens logikk, en verden full av misfornøyde mennesker er en verden full av forbrukere. Du skal aldri bli helt fornøyd. Da vil du jo slutte å shoppe. Mennesker som shopper trenger vi for å få økonomien til å gå rundt. På toppen av det hele viser forskningen at folk på høyresida er langt mer tilfreds enn oss som er på venstresida. Rettferdig? Nei. Logisk? Ja.



(Baksida av Klassekampen i dag 12. mai.) Les flere av Lindkvists baksidetekster her.