Planten som kastet Kina ut i massemisbruk

Opium, hamp, pepper, løk og solsikke. På ulike måter har plantene vi omgir oss med formet verden vi lever i i dag.

Foto av «Femti planter som forandret historiens gang» av Bill Laws
Visste du at i middelalderens Europa var svart pepper verdt mer enn gull? I «Femti planter som forandret historiens gang» får du fascinerende historiske perspektiver på plantene rundt oss. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Plantehistorie er kulturhistorie. I Bill Laws‘ nydelige Femti planter som forandret historiens gang, trekker forfatteren store linjer gjennom menneskehetens historie og vårt forhold til plantene vi omgir oss med.

Planter som i dag er dagligdagse matvarer, kunne i sin tid være ekstremt verdifulle – og følgelig føre til uventede historiske utslag.

Her er en liten smakebit fra boka; fem planter som på hver sin måte har formet kulturen vi lever i.

Les mer om boka her!

Foto av boka Femti planter som endret historiens gang
Hver side i «Femti planter som forandret historiens gang» er nydelig illustrert med botaniske tegninger, kunst og fotografier, og dessuten krydret med kuriosa, kjente sitater og utdrag fra litterære verker.  (Foto: Åsmund Holien Mo)

Solsikke: Fra ulønnsom plante til verdifull kunst

I 1890-årene, da man ennå lette etter mulige lønnsomme bruksområder for solsikken, så en kunstner i Frankrike en vase med solsikker.

Kunstneren var Vincent van Gogh, en nederlender som hele sitt liv kjempet med depresjoner. Han skrev til sin bror Theo:

«Jeg arbeider hardt, maler med samme entusiasme som en Marseillesborger spiser sin bouillabaisse, og du må ikke bli forbauset når du får vite at det jeg holder på med, er et maleri av noen solsikker.»

Han planla å male et dusin bilder i blått og gult og henge dem i det gule huset i Arles i Sør-Frankrike – huset der også hans venn Paul Gauguin bodde.

Vincent van Gogh malte med brede penselstrøk i en teknikk som kalles impasto. Den ga blomstene en nesten tredimensjonal struktur. Det ser ut som om de sliter seg løs fra lerretet.

«Jeg arbeider på dem hver morgen fra soloppgang, for blomstene visner så fort,» beklaget van Gogh seg mens han strevde med en serie malerier som skulle bli blant de mest berømte i hele verden.

Løktårer er ikke det samme som sorgtårer

Når man skjærer i en løk frigjøres et svovelholdig stoff som påvirker øynene på samme måte som pepperspray og får tårene til å renne. Er disse løktårene av samme slag som tårene man feller av sorg?

Etter omfattende undersøkelser fastslo Charles Darwin at tårer av sorg ikke skiller seg fra slike som er forårsaket av løk. Han mente at tårer er en enkel måte å fukte og beskytte øynene på.

Det viste seg imidlertid at Darwin tok feil. Den amerikanske biokjemikeren William Frey oppdaget at mens alle tårer er sammensatt av vann, slimstoff og salt, inneholder tårer av sorg dessuten proteiner.

Det tyder på at når et menneske gråter, kvitter kroppen seg med stressrelaterte kjemikalier. Det er altså sunt å felle ekte tårer.

Opiumvalmue: Planten som la hele Kina sårbart for angrep

Råopium inneholder morfin, som er råvaren til heroin, men også til kodein og tebain. Begge stoffene er alkaloider som lindrer smerte og forårsaker døsighet. Planten har vært benyttet i minst 6000 år, kanskje først av neolittiske folk som bodde i det sørlige og østlige Europa.

Det anslås at på slutten av 1900-tallet lå omkring åtte millioner unge mennesker i Vesten under for heroinmisbruk.

Dette er likevel ubetydelig sammenlignet med antallet kinesere som tidlig på 1900-tallet var kommet under den sløvende forbannelsen som forårsakes av opiater som heroin. Det antas at over en fjerdedel av alle voksne menn i Kina brukte narkotiske stoffer fra opiumvalmuen.

Verden har hverken før eller senere sett maken til massemisbruk, og aldri har narkotika forårsaket så mye skade som den gjorde i Kina. Siden effekten av opium spredte seg til alle deler av det kinesiske samfunnet, lå landet svekket og sårbart for aggressive makter som Japan.

Pepper: Mer verdt enn gull

En gang i tiden var svart pepper det mest kostbare krydderet på kjøkkenet, og det var takket være en innbringende handel med pepper at man kunne grunnlegge bankvesenet i Venezia.

Inntekter av pepper Statene og øyene i Middelhavsområdet har en rik, gammel arkitektur, synlige levninger etter makter som dominerte Europa i århundrer.

I middelalderen dro flåtene deres ut for å utforske Atlanterhavet. De var på jakt etter en spesiell plante, kilden til pepperkorn. I stedet fant de Amerika.

Når pepper er dyrere enn gull, innbyr det til forfalskninger. En kjent metode var å legge einebær blant pepperkornene. Einebærene skrumpet inn mens de tørket og tok til seg peppersmaken, så det ble vanskelig å merke forskjell.

Forfalskningen ble såpass utbredt at kong Magnus Eriksson allerede i 1330 vedtok den første nordiske loven mot krydderforfalskning.

Hamp: Planten som nå er forbudt, ble mest sannsynlig brukt når USAs uavhengighetserklæring skulle skrives

Cannabis, hamp eller marijuana: kall den hva du vil, denne planten har uansett et dårlig rykte. Arrige politikere, lovens håndhevere og foreldre til studenter i Vesten har fordømt den, og den regnes som verdens mest brukte narkotikum.

Omtrent 80 år etter at den ble forbudt begynte enkelte å spørre seg om man ved å fordømme Cannabis sativa ikke hadde kastet babyen ut med badevannet.

Den petrokjemiske plastindustrien er forurensende og ikke bærekraftig: hamp er en naturlig erstatning. Den vokser naturlig og raskt, uten gjødning, plantevernmidler eller sprøyting mot utøy.

I de tretti årene forut for den nordamerikanske frihetskrigen oppsto det uroligheter mellom engelskmenn og amerikanere på grunn av britiske handelsrestriksjoner.

For papirmasse og en del andre varer måtte Amerika lene seg på britiske leveranser. Denne avhengigheten var problematisk, men Benjamin Franklin fant ut hvordan man kunne bruke hampfiber i stedet for papirmasse.

Både George Washington og Thomas Jefferson drev selv hampplantasjer. Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble til, ble den nesten sikkert skrevet på papir av hamp fra Franklins papirfabrikk.

Nysgjerrig på mer? Les mer om Fem planter som forandret historiens gang her!