Politiets prioriteringer

«Jeg er en mann med en forholdsvis velutviklet fantasi. Ikke er den helt blendahvit heller. Til en viss grad er det jobben min å forsøke å sette meg inn i ulike menneskers psyke. Også de litt skrudde variantene. Har man ikke et visst talent for slikt, nytter det ikke å skrive romaner»

Ingvar Ambjørnsen


Sist helg åpnet VG døra til Norges nasjonale torturkjeller.

I den første av en serie artikler fikk de av oss som ville, en grundig og vel dokumentert innføring i forholdene i de pedofile nettverkene som finnes der nede. Jeg må medgi at jeg i utgangspunktet ikke var en av dem som ville ta turen. Jeg hadde ikke noe lyst til å tilbringe helga sammen med menn som fantaserer om å tukle med unger. Eller som gjør det. Isteden moret jeg meg over MDG-politikeren som fikk politiet på besøk, og som innrømmet at han var i besittelse av et halvt gram marihuana. Før han ba hele verden om unnskyldning og trakk seg fra lokalpolitikken. Og enda mer underholdende skulle det bli da en kvinne i førtiåra ble arrestert fordi hun hadde plukket fleinsopp.

Disse to sakene fikk en voldsom fart på Facebook og i nettavisene rundt om. Særlig etter at advokat Elden forsøkte å få litt fornuft inn i saken, ved å oppfordre den ulykkelige grøntpolitikeren til å betale bota og gå videre. Både som menneske og lokalpolitiker. Og da advokat Inger Zadig litt senere blogget at hun ville ta alle landets spissfleinsankere i forsvar aldeles gratis, gikk det helt over stag. (Gud hjelpe meg som vi savnet sånne advokater på søttitallet. ) Dagbladet snappet øyeblikkelig saken, og Zadig måtte bare innrømme, at jo da – her var det pågang. Ja, vitsene på nettet var mange, og enkelte var gode også. Forbudet mot å plukke og spise en sopp som vokser over hele landet, har jo i seg selv mye humor i seg. Særlig med tanke på at fleinsoppen ikke er giftig. I motsetning til for eksempel hvit og grønn fluesopp, som du med lovens velsignelse kan plukke så mye du vil av. Og i verste fall ta livet av både deg selv og hele din familie. Dette er norsk narkotikafilosofi på sitt aller djerveste.

Nok moro for denne gang. Det ville være svært uhøflig av meg å nevne Zadigs fleinstunt, uten å ta med selve grunnen til at hun blir forbannet. Utgangspunktet for blogginnlegget hennes. Under overskriften «Fritt frem for barneporno? », skriver hun: Vi kan ikke ha et politi som lar overgrepssaker ligge i skuffen i 16 måneder når de samtidig prioriterer å jage fredelige mennesker rundt i skogen fordi de plukker sopp. » Hun refererer til graverne i VG. Hvilket får meg til å bite tenna sammen og bli med dem ned i den tidligere nevnte kjelleren.

Jeg er en mann med en forholdsvis velutviklet fantasi. Ikke er den helt blendahvit heller. Til en viss grad er det jobben min å forsøke å sette meg inn i ulike menneskers psyke. Også de litt skrudde variantene. Har man ikke et visst talent for slikt, nytter det ikke å skrive romaner.

Men det VG her varter opp med vipper meg helt av pinnen. Selvsagt vet jeg at det finnes pedofile nettverk der både menn og kvinner er involvert. Selvsagt vet jeg at det eksisterer millioner av bilder og filmer på nettet som viser voksne som forgriper seg på barn. Men at man kan sitte i Norge i dag og bestille fremtidige voldtekter av et spedbarn, før man drar kortet og venter på filmversjonen, er helt uvirkelig. Jeg sliter med å få den tanken til å feste seg. Uvirkelig er det også å være vitne til avisas TV-team som reiser rundt og snakker med disse mennene også. Unnskyldningene. Tåkepratet. Tåpepratet. Sutringen.

Og like ille: Det som går igjen som et mantra hele veien: Politiet mangler ressurser. Har ikke tid. Kan ikke komme. Må la dem gå. Henleggelsesprosenten i ovegrepssaker er på 80 prosent. Jeg gjentar det. 80 prosent. Mens hjemmebesøket hos lokalpolitikeren med det halve grammet føres inn i statistikken som oppklarte saker. I tillegg til den vellykkede opperasjonen i soppskogen. Og dette pågår hver natt. Hver dag. I år etter år etter år.
Kaja Hegg i Redd Barna sier: «Det er utilgivelig hvis politiet ikke prioriterer disse sakene. Det er så grove handlinger. Det er på tide at Justisdepartementet blir satt til veggs for dette, for det er deres ansvar. » Og vi vet det jo. Hva som ikke kommer til å skje. Ikke før det gror fleinsopp i nesebora til Anundsen.

Denne teksten ble første gang publisert i Dagsavisen 09.10.2015