Jul med din glede

Uansett hvor mange juler som har endt med gråt og tenners gnissel eller bare gråt eller bare tenners gnissel så fortsetter jeg å glede meg til jul. Uansett hvor mange rundt meg som klager over julestress, kjøpepress og annet både stress og press så går jeg rundt og gleder meg. Som en unge.  

Snart er det på tide igjen. Det er ikke det at jeg vasker inni skapene. Det har jeg sluttet med. Det er ikke det at jeg baker sju sorter. Eller seks. Eller fem. Neida, jeg baker ikke i det hele tatt. Det er ikke det at jeg er spesielt glad i surkål, eller rødkål eller medisterpølse. Ikke en gang svineribbe er jeg spesielt glad i.  

Så hva er det som liksom skal være noe å glede seg til? Hva er det som gjør at jeg aldri lærer? Gavene! En venn har sagt at det finnes to typer mennesker: de som liker å gi gaver. Og de som liker å få gaver. Men jeg kjøper ikke den. Jeg kjøper nemlig gaver hele året. For jeg liker både å gi og å få.  

Til jul har det gått inflasjon i ulike nisser som gir gave i vår familie. Det begynte så uskyldig med nissetussan på myra. Så kom bynissen, nissen i grønnkålbedet, bokhyllenissen og nissen bak radiatoren – for å nevne noen. Alt for å kunne gi flere gaver til hverandre. Da var vi en liten familie. Nå er vi en stor familie. Likevel er det mange nisser som fortsetter å gi.  

Det med å glede seg til jul er også en brist. I mitt miljø er det ofte mer politisk korrekt å mislike jula. Vi handler som gale, det fører til økt forbruk og materialisme. Er det noe å glede seg over? Nei! Det er en kristen høytid og hvem er egentlig kristen lenger? Ikke mange. Jula er ei kjønnsfelle – det er kvinnene som steller til jul. Tenk det, Hedda! Det er i det hele tatt nok å være kritisk til.  

Men jula er også hva man gjør det til selv. Man kan få menn til å bake pepperkaker. Man må ikke gå i kirka. Og man må ikke bruke 10.000 kroner på julegaver. Noe som er gjennomsnittet en norsking bruker på gaver. Man må ikke det selv om man liker både å få og å gi gaver.  

Nå skal jeg finne fram julegavepapiret og begynne å pakke gaver. For i år tror jeg  jula kommer til å bli kjempebra.

Stod på trykk av baksida av Klassekampen fredag 16. desesmber og var en noe omarbeidet og forkortet versjon av morgenkåseriet jeg holdt 23. november – og som grunnet innsparing fra NRK (!) nå skal legges ned. Det betyr vel at det var mitt siste morgenkåseri og det syns jeg er litt trist.

På facebook finnes sida: Ja til morgenkåseriet.