«Vi vet at alle kvinner er undertrykte!»

Dokumentar og samfunnHistorie«Vi vet at alle kvinner er undertrykte!»

31. august 1973 var vinduene i landets Narvesen-kiosker prydet med et nytt og banebrytende blad: SIRENE, tidssignal for kvinner og menn. J.W. Cappelens forlag sto som utgiver. Bladet utfordret den tradisjonelle pressen, og ga et avgjørende støt til kvinnefrigjøringen det neste tiåret.

Estimert lesetid 6min
Feministbladet Sirene, prøvenummer

Starten

På forsiden på prøvenummeret lyste bildet av en ung, norsk og verdensberømt skuespiller med teksten «Den undertrykte Liv Ullmann». Førsteopplaget på 5 000 eksemplarer ble revet bort på kort tid, og bladet måtte trykkes opp syv ganger. De tre første numrene utover høsten vakte rabalder og solgte i 30 000 eksemplarer hver. 

Bjørg Vik og Bitten Modal

Bladets førstedame het Bjørg Vik, Cappelen-forfatter av mange suksessrike bøker. Sammen med feministaktivisten Bitten Modal og den markante Cappelen-forleggeren Henrik Groth tok hun initiativet til et annerledes ukeblad som skulle vare i ti år og bli berømt i hele Norden.

Bjørg Vik bodde i Porsgrunn og ble i august 1973 intervjuet av Telemark Arbeiderblad:

– Vi skal ikke lage et «menighetsblad» for nyfeminister. Det vi vil er å nå ut til så mange kvinner som mulig.

Presseoppslagene var mange, de fleste begeistret, noen sure og rasende.

Vik har i ettertid fortalt at Henrik Groth var en mann med teft. – Han skjønte at vi hadde gode ideer. Hun mener også at han var en mann med velutviklet humor. Hun husker at han i samtalene og planleggingen av Sirene uttalte med begeistring:

– Jeg er jo kvinnesakskvinne på min hals, jeg. Det er jo også et sted å ha det!

Det var ikke hvilken som helst gjeng som samlet seg på kontoret i øverste etasje i Cappelen-gården i Kirkegata 15. Bjørg Vik hadde som forfatter forlengst vist sitt overbevisende kunstneriske talent gjennom en rekke bøker.

Kari Rolfsen var billedhugger og tegner og hadde markert seg som en betydelig kunstner gjennom flere år. Sissel Biong hadde, som grafisk designer i to av Norges mestselgende ukeblader, gjennom flere år higet etter et blad som brøt med det tradisjonelle, og de drevne journalistene Astrid Brekken og Gøril Strømholm hadde, gjennom studier og arbeid i utlandet utviklet en særegen sans for hva som rørte seg i folkedypet, det vil si, i kvinnedypet. I tillegg hadde de «kuppet» lege Ragnhild Halvorsen (den gang Engeseth) til å håndtere den famøse spalten «Vårt besværlige underliv». Og hun som samlet denne spesielle gjengen var ur-feministen, eller ur-kraften blant dem alle, sekretær, kontordame og journalist Bitten Modal (1940–2008). Billedkunstneren Per Kleiva laget vignetten, den som ble Sirenes varemerke gjennom flere år (les mer om vignetten helt nederst i innlegget).

Høsten 2012 utga Cappelen Damm en viktig bok om en viktig mann, multikunstneren Torbjørn Egner. Han hadde med hjelp av forlagsmannen Henrik Groth formet flere generasjoner barn med sine lesebøker. På side 436 i boka Egner. En norsk dannelseshistorie, kan man lese følgende:

«Vi er klar over at ikke alle kvinner føler seg undertrykt, men vi vet at de er det». Utsagnet er hentet fra Sirenes motto gjennom flere år.

«De nye tonene hadde nådd forlagshuset», skriver Anders Heger, forfatter av boka om Egner. Han fortsetter: «På Cappelen kom – side om side med fru politimester Bastian («mannen min han er en knopp, han er så snill og grei, og alltid når jeg vasker opp, så tørker han for meg») – feministbladet Sirene. Når Groth kunne være forlegger for kvinnebevegelsens viktigste organ, var det et like sterkt signal om tidens tale, som at Torbjørn Egners gamle styreplass i Forfatterforeningen var besatt av representanter for marxismen-leninismen, Mao Tse-tungs tenkning.»

Henrik Groth

Samme år som den markante og sagnomsuste forleggeren påtok seg utgivelsen av Sirene, avsluttet han i oktober 1973 sin karriere som forlegger i J.W. Cappelens Forlag. Anders Heger antyder i boka om Egner at en epoke var slutt og en ny begynte. At Henrik Groth allerede da skjønte hvilken betydning Sirene kunne komme til å få, kan ses som en brakavslutning på en historisk forlagskarriere.

Dette er en av mange grunner til at Cappelen Damm Akademisk har besluttet å utgi bok om hele Sirenes eksistens fra 1973 til 1983, med særlig vekt på de første entusiastiske årene. Forfatterne Birgitte Kjos Fonn og Gøril Strømholm sitter og skriver på harde livet. Utgivelsen er beregnet til januar 2014, da er det 40 år siden det første ordinære nummeret av Sirene utkom.

Sirenes varemerke

Vignetten til billedkunstneren Per Kleiva, sirkelen med ordet KOM i midten, ble presentert i SIRENE i første prøvenummer på sort bunn, på samme side som lederen. Vignetten oppfordrer leserne til å kjøpe bladet for at det skulle overleve. Med andre ord en oppfordring til å KOMME. I de to neste prøvenumrene ble vignetten forminsket og presentert på hvit bunn. Slik ble den også brukt i 1974, da prøveperioden var over og suksessen et faktum, og Cappelen bestemte at Sirene skulle bli et fast innslag i pressefloraen. I 1975 var derimot Kleiva-vignetten atter tilbake i rødt. Stadig med ordet KOM i midten.

80 år gamle Per Kleiva ler i telefonen på spørsmål om han hadde en bestemt mening med ordet kom: – Det bare kom, sier han.

Han var den gangen, på begynnelsen av 70-tallet, medlem av den radikale kunstnergruppa Gras, som først hadde verksted i Hausmannsgate, deretter i Maridalsveien i Oslo. Gras var interessert i å bidra med det de kunne til de radikale bevegelsene som fant sted omkring i verden den gangen. Vignetten ble laget som silketrykk i størrelsen 80 ganger 80 cm og trykket i omlag 50 eksemplarer. Ett av dem ble forært Sirene-redaksjonen, med frihet til å gjøre hva de ville med det. Noen hadde sett silketrykket på utstilling og syntes det var et godt motiv til feministbladet.

– Jeg synes det var gøy, jeg, sier Per Kleiva i dag.

Om artikkelforfatterne:

Gøril Strømholm

 var en av grunnleggerne av bladet. Hun er utdannet journalist, og arbeidet mange år i NRK radio og fjernsyn som programleder, produsent, oversetter, kommentator og regissør. Hun begynte karrieren i Arbeiderbladet og jobbet der i flere år som frilansskribent og journalist. Hun var også avisens Paris-korrespondent i perioden 1965–1967. Strømholm har skrevet to sakprosabøker: 

Hjelp – jeg har fått barn!

 (Cappelen 1976) og 

Jentungen og krigen

 (Kolofon 2010).


Birgitte Kjos Fonn er førsteamanuensis, dr. philos. i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og fagkoordinator for skolens fagforfatterstudium. Hun har blant annet skrevet historien om avisen Orientering, OrienteringRebellenes avis (Pax 2011), og underviser også i politisk journalistikk.