Den verdenskjente forfatteren og historikeren Anthony Beevor har i en mannsalder skrevet storslagne historiske verk, til glede for tusenvis av lesere. Han står blant annet bak bestselgere som Stalingrad og D-dagen – slaget om Normandie. Nå har han endelig skrevet et nytt verk, og denne gangen handler det om Russland, og den brutale perioden mellom 1917-1921.
I hans nye bok Russland – revolusjon og borgerkrig 1917-1921 skisserer Beevor et bilde av en grusom krig, der tusenvis av mennesker mistet livet. For Beevor er denne hendelsen en av de aller viktigste i det 20. århundre, noe han underbygger ved å trekke linjer fra revolusjonen helt fram til det geopolitiske bilde vi ser i verden i dag.
Vi tok en prat med Beevor under hans norgesbesøk tidligere i høst.
– Skapte hele historien i det 20. århundret
Beevor har tidligere skrevet flere storslagne verk om den andre verdenskrigen, men denne gangen er det altså Russland 1917 til 1921 som er i fokus. Hvorfor ønsket han å skrive om dette nå?
– Helt siden sent på 1980-tallet, har jeg hatt lyst til å skrive om den russiske revolusjonen, sier Beevor.
Den gangen sa forlaget hans nei. Selv om han ikke var enig i dette avslaget den gangen, mener han i dag at det var helt riktig beslutning.
– Jeg var ikke ferdig som historiker på det tidspunktet, og dessuten var ikke det russiske arkivet tilgjengelig på det tidspunktet, sier Beevor nå.
Det tok altså flere tiår før Beevor endelig fikk skrive om den russiske revolusjon. På spørsmål om hvorfor dette temaet er viktig for ham, svarer Beevor kontant:
– Jeg ser på denne hendelsen som den “originale” hendelsen, som skapte hele historien i det 20 århundret.
(Foto: Lina Hindrum)
Borgerkriger er de verste krigene
Den russiske revolusjonen, og den påfølgende borgerkrigen er en svært blodig historie. Begge sider av konflikten led enorme menneskelige tap, og terror skapte hele tiden mer terror.
– Historien om den russiske revolusjon er, dessverre, en historie om nesten ubeskrivelig grusomhet. Denne historien må likevel bli fortalt.
– Den ukrainske forfatteren og journalisten Vasily Grossman sa en gang: «Det er en forfatters plikt å skrive denne historien, og det er den siviles plikt å lese denne historien også».
I boken forteller Beevor om en krig bestående av massevoldtekt, massedrap og terror – fra begge sider. Et enormt antall menneskeliv gikk tapt. Beevor påpeker at borgerkriger ofte er mer brutale og blodigere enn andre konflikter.
– Jeg mener man har sett at nesten alle moderne borgerkriger har vært grusomme, og det er det en grunn til. Man har, i en borgerkrig, alltid en frykt for at naboen din egentlig tilhører fienden, noe som igjen gjør at man undertrykker alle følelser. Man har en konstant frykt for å bli dratt ut av sitt eget hjem, og bli skutt, sier Beevor.
Trekker linjer til dagens Ukraina
Beevor mener man lett kan trekke linjer fra den russiske revolusjon til 2. verdenskrig, deretter til den kalde krigen, og helt fram til dagens hendelser i Ukraina.
– Jeg mener vi lett kan spore rekken av hendelser som skjedde i det 20. århundret tilbake til den russiske revolusjonen. Denne konflikten skapte en betydelig splittelse mellom venstre og høyre, mellom kommunister og fascister.
Beevor mener denne tydelige polariseringen også bidro til å bryte ned flere europeiske demokratier.
– De europeiske demokratiske senterne ble knust fra begge side. Hvis man følger denne utviklingen kan man også se en direkte linje fra den russiske revolusjonen helt fram til dagens hendelser i Ukraina.
Hva vi lærer av historien
«Det eneste vi lærer av historien, er at ingen lærer av historien», sa den tyske generalen Otto von Bismark. Dette er Beevor også delvis enig i, men ikke helt.
– Selv om dette er en liten overdrivelse, så er det likevel sant i mange tilfeller, starter Beevor.
Beevor mener sannheten i dette utsagnet ligger i de gjentatte feiltagelsene vi som mennesker har gjort gjennom historien, og som vi fortsatt ser ut til å gjøre.
– Vi har en tendens til å gå i bekreftelsesfellen når det gjelder diktatorer, og dette har alltid vært en feil.
Beevor trekker her en parallel mellom Hitler og Putin:
– På 30-tallet undervurderte britene og franskmennene trusselen fra Hitler – vi gjorde akkurat den samme tabben med Putin. Vi trodde ingen var dum nok til å starte en ny krig.
Beevor mener likevel vi nå faktisk kan velge å lære noe fra historien.
– Det vi kan lære fra historien er å forså den geopolitisk forandring vi nå ser – og at 2022 derfor kommer til å stå igjen som et svært viktig år i dette århundre.
Russland – revolusjon og borgerkrig 1917-1921 kan du kjøpe her.
